- Modeller for en mulig verden

Bourriauds bok er viktig, selv om den relasjonelle estetikken i dag er både institusjonell og kommersiell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Begrepet relasjonell estetikk ble lansert av den franske kritikeren og kuratoren Nicolas Bourriaud tidlig på 90-tallet. Han kuraterte en utstilling med kunstnere knyttet til begrepet som Angela Bulloch og Philippe Parreno på Veneziabiennalen i 1993. Der så man også den seinere så kjente Rirkrit Tiravanija, som introduserte sin praksis med å invitere publikum til å sette seg på krakker og innta en thaisuppe som kunstneren serverte. Deretter vant begrepet raskt gjenklang blant en ny generasjon kunstnere, og fungerte som en hyppig referanse for deres ambisjoner med å gjøre publikum til medaktører. Her til lands har prosjektet Sørfinnset skole/«the nord land» i Gildeskål - anført av kunstnerne Søssa Jørgensen/Geir Tore Holm og med bistand fra Tiravanija - fått impulser fra Bourriauds ideer. Ideene om kunsten som «en møtetilstand» ble sammenfattet i Bourriaud-boka «Relasjonell estetikk» i 1998. Den foreligger nå på norsk i den viktige ARTES-serien fra Pax, og utgjør et sentralt estetisk dokument fra det foregående tiåret. Bourriaud understreker at relasjonell estetikk også er en formteori, og kan ty til fryktløse kunsthistoriske paralleller hos Delacroix, Kurt Schwitters og Chris Burden i sin argumentasjon. Han ser videre verkene som «modeller for en mulig verden», men understreker at samtidskunstverkets form strekker seg ut over sin materielle formasjon. Den rommer også et sammenbindende aspekt, som det er opp til publikum å stå for foreningen av. Men da må formen fungere som «en lystens utsending» i verket.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer