DE KLOKESTE ordene i diskusjonen om Muhammed-tegningene er antakelig kommet fra SV-politikeren Akhtar Chaudhry som gjennom Dagsavisen sa til sine egne trosfrender at «vi må begynne å se framover og skape dialog med majoriteten ... Vi skal bo her i mange generasjoner framover. Vi må skape forståelse for hvorfor vi er såret slik at liknende provokasjoner ikke dras opp igjen». Men vi står dessverre ovenfor militante krefter i Midtøsten som ikke ser det slik. De er ute etter å bruke tegningene for hva de er verdt for å hisse opp stemningen og for å gi utløp for sin egen frustrasjon. Faren er at dette påvirker norsk opinion til å bli mer fiendtlig innstilt ovenfor muslimer generelt og at det frister hjemlige politikere til å fiske i rørt vann. Svaret kan fort bli at enkelte muslimer blir mer fiendtlige ovenfor oss.

Hvis vi skal ta PST-sjefen alvorlig - og vi må regne med at han har grunnlag for sine tanker meddelt til den norske offentligheten - så kan vi ikke utelukke at mennesker også i Norge er villige til å begå terrorhandlinger på norsk jord. Og vi har mennesker blant oss som er med og planlegger terroraksjoner ute i verden. Situasjonen er antakelig den samme i andre europeiske land.Jeg tror det er nødvendig å gjøre seg noen tanker om hvordan vi eventuelt er kommet dit for å kunne skrive ut en resept mot en videre negativ utvikling. Da må vi se det som skjer på den internasjonale arena i sammenheng med den interne situasjonen i våre egne land. Rik Coolsat ved Belgias Kongelige institutt for internasjonale relasjoner analyserte på en internasjonal konferanse nylig sammenhengene slik: Når president Bush sier at USA må bekjempe terrorismen på bortebane for å unngå å bekjempe den hjemme, så skjer det motsatte. Jo mer kampene i Afghanistan og Irak øker, jo mer øker antallet kandidater til å bli terrorister i vestens egne samfunn. Men bare til kandidater. For at man skal ta skrittet fullt ut fra å være kandidat til å bli «jihadist» må man for det første ha sluttet helt å assosiere seg med sitt eget samfunn, dernest må man være i stand til å politisere sine synspunkter og knytte seg til grupper med liknende synspunkter. Gruppetenkningen må så føre til at man eliminerer alternative synspunkter, forenkler virkeligheten og dehumaniserer alle som ikke er enige.