Moderate i alle land - foren eder

ISLAM: Det er ikke nok med dialog. En dyp forsoningsprosess mellom vesten og muslimene    er nødvendig, mener Thorbjørn Jagland, som oppfordrer til en sikkerhetskonferanse for Midtøsten.

DE KLOKESTE ordene i diskusjonen om Muhammed-tegningene er antakelig kommet fra SV-politikeren Akhtar Chaudhry som gjennom Dagsavisen sa til sine egne trosfrender at «vi må begynne å se framover og skape dialog med majoriteten ... Vi skal bo her i mange generasjoner framover. Vi må skape forståelse for hvorfor vi er såret slik at liknende provokasjoner ikke dras opp igjen». Men vi står dessverre ovenfor militante krefter i Midtøsten som ikke ser det slik. De er ute etter å bruke tegningene for hva de er verdt for å hisse opp stemningen og for å gi utløp for sin egen frustrasjon. Faren er at dette påvirker norsk opinion til å bli mer fiendtlig innstilt ovenfor muslimer generelt og at det frister hjemlige politikere til å fiske i rørt vann. Svaret kan fort bli at enkelte muslimer blir mer fiendtlige ovenfor oss.

Hvis vi skal ta PST-sjefen alvorlig - og vi må regne med at han har grunnlag for sine tanker meddelt til den norske offentligheten - så kan vi ikke utelukke at mennesker også i Norge er villige til å begå terrorhandlinger på norsk jord. Og vi har mennesker blant oss som er med og planlegger terroraksjoner ute i verden. Situasjonen er antakelig den samme i andre europeiske land.Jeg tror det er nødvendig å gjøre seg noen tanker om hvordan vi eventuelt er kommet dit for å kunne skrive ut en resept mot en videre negativ utvikling. Da må vi se det som skjer på den internasjonale arena i sammenheng med den interne situasjonen i våre egne land. Rik Coolsat ved Belgias Kongelige institutt for internasjonale relasjoner analyserte på en internasjonal konferanse nylig sammenhengene slik: Når president Bush sier at USA må bekjempe terrorismen på bortebane for å unngå å bekjempe den hjemme, så skjer det motsatte. Jo mer kampene i Afghanistan og Irak øker, jo mer øker antallet kandidater til å bli terrorister i vestens egne samfunn. Men bare til kandidater. For at man skal ta skrittet fullt ut fra å være kandidat til å bli «jihadist» må man for det første ha sluttet helt å assosiere seg med sitt eget samfunn, dernest må man være i stand til å politisere sine synspunkter og knytte seg til grupper med liknende synspunkter. Gruppetenkningen må så føre til at man eliminerer alternative synspunkter, forenkler virkeligheten og dehumaniserer alle som ikke er enige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI SER ALTSÅ at sosiale og politiske faktorer internt i de vestlige land som ekskluderer og isolerer i samspill med det internasjonale drama som muslimene er vitne til, kan føre til økt rekruttering til terrorhandlinger. Når Coolsat hevder at krigshandlingene i Irak og Afghanistan påvirker muslimer i denne retning, har det sammenheng med det historiske bakteppet. President Bush sine ord ved inngangen til Irak-krigen minnet muslimene om korstogene og historien deretter - som er blitt en lang og traumatisk nedgangsperiode for muslimene særlig i den arabiske verden. Forfatteren Amin Maalouf beskriver dette i sin bok «Korstogene sett fra arabernes side»: «I en verden som uavlatelig er blitt angrepet, kan man ikke forhindre at det oppstår en følelse av forfølgelse og hos enkelte fanatiske sjeler blir følelsen til besettelse. Orienten betrakter vesten som en naturlig fiende. Mot denne fienden er enhver fiendtlig handling enten den er politisk, militær eller oljepolitisk, bare en legitim revansj. Og det kan ikke herske noen tvil om at bruddet mellom disse to verdener oppsto med korstogene som araberne den dag i dag ser på som en voldtekt.» Muslimer verden over setter mange av tidas dramaer inn i dette perspektivet. Man kan ikke unngå å legge merke til at mens vesten ser Irans mulige oppbygging av atomvåpen som en trussel, ser mange muslimer på vestens forsøk på å stoppe det som et forsøk på å verne om sitt monopol på atomvåpen og dermed sin makt over verden. Fredsprisvinner Shirin Ebadi kom inn på dette i en omfattende kronikk i internasjonale aviser for noen uker siden. Og hun påpekte et faktum: Fordi man i kampanjen mot Iran har oversett at det finnes en stolt persisk nasjonalisme, har prestestyret klart å samle folk bak seg igjen. Folk i Iran husker jo også at USA støttet Saddam Husseins krig mot Iran på 80-tallet som kostet 1 million mennesker livet.

Krigen i Irak ser man på som et forsøk på å sikre dominansen i området. På en merkelig måte er frigjøringen fra Saddams terrorvelde blitt snudd til å bli et spørsmål om arabisk stolthet og uavhengighet.

BAK DET HELE ligger den palestinsk-israelske konflikt som også sees på som et eksempel på vestlig dobbeltmoral. Den aktuelle håndteringen av Hamas vil helt sikkert bidra til å forsterke disse holdningene. Beskjeden fra vesten til Hamas er at ingen vil snakke med dem før man har anerkjent Israel. Men det rettes ingen krav til Israel. Kravet til Israel burde i palestinernes øyne vært at landet anerkjenner de grensene som FN har satt for den israelske stat og de resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som tar til orde for opprettelsen av en palestinsk stat på territoriet bak denne grense.Det finnes selvfølgelig i vestens og Israels øyne mange argumenter som kan nyansere disse bildene. Men hvis man helt overser muslimenes og arabernes måte å se tingene på, får vi det raseriet som nå utspiller seg.Raseriet skjer også som en reaksjon mot elendige sosiale forhold og mangel på demokrati i deres egne hjemland. Men merkelig nok klarer regimene å kanalisere denne frustrasjonen mot vesten i stedet for mot regimene selv. Regimene overlever så lenge de kan holde oppe konfliktnivået mot vesten. Derfor har president Bushs oppfordring til demokratisering resultert i det motsatte: prestestyret i Iran sittet tryggere enn før, Irak er i ferd med å bli styrt av religiøse klaner og palestinerne har valgt Hamas til å danne regjering. Det er umulig å kalle strategien som vesten har valgt for vellykket. Konflikten mellom vesten og muslimene er blitt dypere. Ekstremistene har fått det som de vil. Om det ikke har kommet noe annet godt ut av å publisere tegningene av profeten Muhammed, så har vi i hvert fall fått anskueliggjort dette. Det bør være en vekker - ikke til å være ettergivende ovenfor de mørke kreftene som nå pisker opp stemningen, men til å forsøke å ta lufta ut av ballongen slik at vi ikke får ytterligere eskalering både i våre egne samfunn og i de muslimske landene selv.

HER HJEMME må vi gjøre hva vi kan for å motvirke sosial utstøting og politisk-religiøs ekskludering. Utfordringen er stor for jeg tror muslimene står ovenfor det samme problemet som jødene tidligere møtte og delvis møter i Europa den dag i dag. Den jødiske forfatteren Amos Oz kommer inn på dette i sine fortellinger om oppveksten i Europa i mellomkrigstida. Han skriver: « Tusen ganger ble det banket inn i hodet på ethvert jødisk barn at de måtte oppføre seg pent og høflig, selv om folk var rå og fulle, ikke under noen omstendighet prute for mye på prisen, for all del ikke irritere dem, for all del ikke være oppsetsige, alltid snakke rolig og smilende, så de ikke skulle si at vi er sjenerende, og alltid snakke korrekt polsk, og ikke snakke alt for forfinet polsk, så de ikke skulle si at vi ønsket å klatre altfor høyt, så de ikke skulle si at vi var ærgjerrige ... Selv om vi gjorde alt dette kunne de ikke fordra oss og vi måtte ikke gi dem enda en grunn til ikke å fordra oss.» Amos Oz forklarer hvordan disse langsomme dryppene fordreide alle følelser, hvordan det var som snikende rust som eter opp det menneskelige i deg.Hvor mye har ikke muslimene gjort for å bli som oss. Til tross for dette, hvor mange valgkamper er ikke blitt ført for å understreke at de (muslimene) ikke gjør nok. Det blir aldri nok i manges øyne. Samme hva de gjør. De snakker aldri bra nok norsk. Derfor får de ikke jobb. Mens det i virkeligheten er vi som diskriminerer dem. Vi kan derimot kjøpe opp halve spanskekysten uten noe krav om å kunne snakke spansk.Hva gjør dette med mennesker? Og hva kan det føre til?

DET ER IKKE nok med dialog. En dyp forsoningsprosess mellom vesten og muslimene er nødvendig. Den må innbefatte at man tar nye grep for å løse de mange konfliktene som nå plager hele den muslimske verden.Hvorfor ikke løse konflikten med Iran slik vi løste konfliktene mellom øst og vest i Europa. Midt under den kalde krigen ble Konferansen om Sikkerhet og Samarbeid i Europa (KSSE) sammenkalt i Helsingfors. Der undertegnet alle land i øst som i vest et charter der de forpliktet seg til ikke å angripe hverandre. Grensene skulle ligge fast. Og menneskerettigheter overholdes. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) som ble dannet på grunnlag av hva som skjedde i Helsingfors, ble siden svært instrumentell i samlingsprosessen i Europa. Da Berlinmuren falt sto EU klar til å integrere landene i øst.Et liknende sikkerhetsfellesskap kan etableres i Midtøsten. Hvorfor ikke begynne med å sammenkalle en sikkerhetskonferanse for Midtøsten - slik som i Helsingfors i 1975 -som siden kan føre til dannelsen av en permanent sikkerhetsorganisasjon à la OSSE. Alle land i regionen sammen med de permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd bør inviteres til å være med. Iran kan innenfor en slik ramme få garantier for at de ikke blir angrepet mot at landet oppgir å lage atomvåpen. Alle deltakere i sikkerhetsfellesskapet må forplikte seg til å overholde menneskerettigheter og bekjempe terrorisme. Hvis de arabiske landene forplikter seg til å motarbeide terrorisme blir det umulig for palestinske terrorgrupper å fortsette sin virksomhet. Innenfor en slik ramme blir det lettere for Israel å oppgi de okkuperte områdene.Et sikkerhetskonsept der alle har like rettigheter og plikter vil kunne føre til den gjensidige respekt og tillit som er nødvendig. Neste skritt kan være å integrere regionens økonomier.

Slike tanker kan virke urealistiske når konfrontasjonen er kommet opp på et slikt nivå som nå. Men det er kanskje da vi har behov for å ta nye grep. Ellers kan krisen rundt Iran få det samme forløpet som i tilfellet Irak. Og Hamas sin valgseier kan føre konfrontasjonen mellom den muslimske verden og vesten til nye høyder. Det er tid for å omskrive Karl Marx\' ord: Moderate mennesker i alle land - foren dere.