TILSYNELATENDE IDYLL: Magda Goebbels leser eventyr for barna. Hele familien holdt til i Hitlers bunker i Berlin fram til selvmordene i krigens sluttfase. Foto: Hoffman / Pressens bild / NTB Scanpix
TILSYNELATENDE IDYLL: Magda Goebbels leser eventyr for barna. Hele familien holdt til i Hitlers bunker i Berlin fram til selvmordene i krigens sluttfase. Foto: Hoffman / Pressens bild / NTB ScanpixVis mer

Moderlig monster

En flom av historisk litteratur fra nazitida utgis i Tyskland nå. Men noen historier er fortsatt tabubelagt.

Kommentar

Historien om Magda Goebbels som tok livet av sine seks barn før hun og mannen Joseph begikk selvmord i Hitlers bunker i krigens siste dager, er fortsatt for uutholdelig for et tysk publikum, mener forleggere. Forfatteren Meike Ziervogel, som selv er tysk, har skrevet historien i romanform - på engelsk, for å ha nødvendig distanse til materialet. Hun har ennå ikke funnet en tysk forlegger til den tynne boka som har fått tittelen «Magda».

Folk som har sett den prisbelønte tyske filmen «Der Untergang» vil huske de grusomme scenene der Magda Goebbels sier godnatt til barna, før hun gir dem varm melk og dødelig gift. Særlig er scenen med den eldste datteren, 12-årige Helga, hjerteskjærende. Helga er den eneste av barna som forstår at hun skal dø, og hun kan ikke unnslippe.
Deler av romanen «Magda» er fortalt fra Helgas synsvinkel. Ifølge Meike Ziervogel representerer Helga generasjonen til forfatterens foreldre; de var barn født like før og under krigen, og de var for unge til å finne et språk for den skrekken de så rundt seg. Og da de ble eldre, opplevde de at ødeleggelsene som deres foreldres generasjon hadde påført andre, var så enorme at de ikke kunne rettferdiggjøre å snakke om sine egne traumer, ifølge Ziervogel.

I Tyskland er Magda Goebbels betraktet som et monster i dag. I sin tid var hun Hitlers idealkvinne, den nasjonalsosialistiske urmoderen som kunne pryde enhver propagandaplakat om arisk familielykke i Det tredje rike. Det Ziervogel har forsøkt å gjøre, og som sannsynligvis vekker de iherdigste motforestillingene i hjemlandet, er å gi henne alminnelige menneskelige trekk. Man kan nesten gripe seg i å føle sympati med Magda underveis i boka.
Magdas bakgrunn skisseres; hun er «uekte» barn av en tjenestepike, etterlatt på en lite gjestmild klosterskole der både nonner og medelever mishandler og mobber barn til selvmord. Magdas forhold til en følelseskald mor er noe hun viderefører til sine egne barn; de traumatiske mor-datter-relasjonene er et framtredende psykologisk tema i romanen.

Boka er bare delvis biografisk og siste del er en tenkt beskrivelse av livet til Magda og barna dersom hun ikke hadde drept dem eller seg selv ved krigens slutt. Der er Helga tvunget til å prostituere seg for å skaffe mat til småsøsknene og morfin til sin døende mor. Fiendens soldater uttrykker en ond glede over å kunne fornedre selveste propagandaminister Goebbels' datter.
Spørsmålet stilles ikke eksplisitt i romanen, men leseren får det likevel i halsen: Gjorde Magda rett i å drepe barna? Det er en ubehagelig bok - også for ikke-tyskere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook