En mann, en kvinne og en gutt ankommer en fremmed by. De er på flukt fra loven og holder gutten skjult for myndighetene. De har haiket fra nabobyen. Siden de ikke vet hvor de skal gjøre av seg, foreslår sjåføren at de kan jobbe på en av gårdene. Han setter dem av på et mottak for sesongarbeidere kalt El refugio.

I likhet med en rekke andre spanske ord og uttrykk, er heller ikke det oversatt. I denne romanen er ikke bare hovedpersonene i et fremmed land, også leseren tas med inn i en ukjent spansktalende verden. Det var i alle fall det som slo meg etter å ha lest nobelprisvinneren J.M. Coetzees siste roman «Jesu skoledager».

Fremmedgjøring

Romanen er en frittstående oppfølger til «Jesu barndom», som skildret hvordan mannen, Simón, møter gutten, Davíd, og kvinnen, Inés, ved ankomsten til den velorganiserte byen Novilla. Årets bok av den sørafrikanske forfatteren som har gjort australier av seg, handler om hvordan de tre skaper seg en ny tilværelse i den kaotiske nabobyen, Estrella.

Men også «Jesu skoledager» setter leseren på prøve. Den består av en allegorisk beretning full av filosofiske dialoger og litterære referanser. Å lese den kan tidvis minne om å løse et kryssord eller en vrien rebus, men uten at man blir helt sikker på hva løsningen er.