Moderne kannibalisme

Sjokkerende dokumentarfilm om fisk og folk i Afrika.

FILM: En mann med et spann en ettermiddag. Det var slik Nilabboren kom til Victoriasjøen på 1960-tallet. Denne kannibalfisken skulle snart utrydde over 200 av sjøens egne arter, det vil si praktisk talt alt annet liv.

En delikatesse

Det ironiske ved Nilabboren, slik den framstilles i Hubert Saupers tankevekkende dokumentarfilm «Darwin\'s Nightmare», er at den er blitt Tanzanias største eksportartikkel til EU. Fisken, som kan bli innpå to meter lang, regnes som en delikatesse. Den strutter av proteiner, praktisk talt vegg i vegg med millioner av mennesker som trues av sultedøden. Mens filetene flys ut i laster på 55 tonn pr. fly, spiser lokalbefolkningen hodene og avskjæret, som stinker av ammoniakk og gjennomhulles av hvite mark. Restene av eksportørenes emballasje destilleres av gatebarna til lim som sniffes. Heri ligger ironien, eller det darwinistiske marerittet.

Utbytting

Nilabborens rolle i utviklingsteoretisk perspektiv blir også en metafor for europeernes utbytting av Afrikas folk og råvarer. Sauper setter hvite Verdensbank- og EU-byråkrater effektivt opp mot de utfattige Mpanza\'ene ved Victoriasjøen, der jentene prostituerer seg og dør av AIDS i voksen alder, der ungene slåss om en neve ris og der arbeidsledige ønsker seg krig for å få soldatlønn.Flyene som henter ut fisken, kommer tilsynelatende tomme inn, også det en slagkraftig metafor. Men i løpet av filmen avslører de russiske pilotene sin egentlige last, og ironien vil ingen ende ta.