Moderne på nytt

Filosof og sosiolog Dag Østerberg har skrevet en bok om det moderne. Og da begynner han i 1740. For så lenge har vi vestlige mennesker vært moderne.

Men modernistene er på ingen måte alltid moderne, selv om de kan være på moten. Menneskene er moderne. Og det har vi vært i 250 år, skal vi tro Dag Østerberg, som i dag kommer ut med boka «Det Moderne» - et 400 siders essay om Vestens kultur.

- Hva er egentlig moderne, Østerberg?

- I vanlig dagligtale kan det jo bare bety det som er på moten, men det er ikke det jeg snakker om. Tenker vi på det moderne som det vestlige kulturmønsteret i vår tid, setter jeg opp tre sentrale begreper, eller betingelser, i min bok. Det første er begrepet om det frie menneske.

- I motsetning til?

- En undersått under en konge, eller individet underordnet sin slekt. Vårt moderne rettsvesen bygger på prinsippet om oss som uavhengige individer. Det neste er så troen på fornuften, som står i motsetning til hang til mystikk og religiøs tro. Til sist står så tiltroen til framskrittet sentralt.

- Hvilket framskritt?

- Framskrittet består i menneskenes frigjøring, at det frie individ skal bli stadig friere. Dette skal igjen føre til at menneskene skal bli edlere, og oppføre seg vennligere mot hverandre.

- Og slik har vi utviklet oss i 250 år?

- Nei. Jeg bruker ikke ordet utvikling. Samfunnsendringer skjer ikke organisk, og det jeg har skrevet, er heller ikke en historie. Dette er kulturfilosofi - i en historikers øyne vil vel prosjektet falle pladask. Mitt poeng er at ideen om det moderne har vært et ledende mønster i denne perioden, samtidig som det moderne igjen hele tida blir angrepet av personer og ideer som trekker i andre retninger.

- Men du mener det moderne begynte rundt 1740?

- Slik jeg ser det, ja. Encyklopedisten Diderot, forfatteren Rousseau og filosofene Hume og Kant er alle på sitt vis moderne, mens en forfatter som Voltaire ved nærmere gjennomgang var langt mer føydal og konservativ i sitt tankesett enn ettertida gjerne har villet ha det til. Hans mål var å bli akseptert ved hoffet.

- Du trives tydelig med å skrive om 1700-tallet?

_øDet var en god tid. Senere må noe ha gått galt, menneskene ble mer splittede.

- Det er flere som er kjent som moderne som egentlig ikke var det?

- Ja, som Isaac Newton. Vi kjenner ham for ideen om tyngdekraften, men selv viet han det meste av sin tid til alkymistiske eksperimenter og religiøse spekulasjoner. Han tilhører renessansen langt mer enn den moderne tid.

- Du skriver om to slag moderne mennesker?

- Kalvinisten og den galante mann, ja. Kalvinisten er den strenge pliktoppfyllende, som vi kan gjenkjenne fra Oliver Cromwell via Max Weber og til sosiologen Parsons. Det er den moderne bedriftslederen som type, en tilknappet, målrettet mannsskikkelse med lite rom for følelser. Den galante mann derimot har et større register - hans parallell i vår tid er vel nærmest den myke mann.

- Din gjennomgang av det moderne overrasker ofte. Ikke alle modernister er moderne, mener du?

- Nei. Modernisme er også et engelsk/amerikansk begrep. Franskmennene bruker det ikke, verken om malerkunst, musikk eller litteratur. Hvis du sier at det moderne er kjennetegnet av troen på individets frihet, på fornuften og på framskrittet, må mange såkalte modernister falle utenfor.

- Picasso er altså ikke moderne?

- Det er mye ved Picasso som er moderne, men samtidig representerer han også det jeg kaller «den farlige vitalismen», i den forstand at han setter livskraften over fornuften. Vitalismen framhever livsdugeligheten, den er skeptisk til teknologi, man skal gi seg «livet i vold». Og livet er hinsides godt og ondt. Vitalismen er slik amoderne, den er et alvorlig anslag mot det moderne.

- Hamsun er heller ikke moderne?

- Hamsun var vitalist. Etter «Sult» ga ikke hans bøker uttrykk for moderne ideer. Man kan diskutere hvordan man skal lese en bok som «Mysterier», men noen stor tro på framskrittet hadde i hvert fall ikke Hamsun. Men at noe ikke er moderne, betyr selvsagt ikke at det ikke er godt eller interessant.

- Mens Bjørnson altså er et moderne menneske?

- Så absolutt. Han argumenterte for og med fornuften, og trodde på framskrittet og på det frie menneske. Og han kunne ikke fordra Wagner. «Man føler seg bortonanert et sted,» sa han etter å ha overvært en Wagner-forestilling.

- Men Kafka da?

- Å skildre verden som et uforståelig sted er ikke forenlig med en moderne tankemodell. Kafkas verden er en verden der fornuften ikke strekker til. Man kan selvsagt lese det som en skildring av fremmedgjøring for å bidra til individets frigjøring, men det finnes en avmakt hos Kafka som er amoderne.

- Hva er avantgarde for deg?

- Det er vel dem som går foran uten å ha ryggdekning. Spørsmålet er om de finnes lenger, eller om vi har avantgarden bak oss. Den amerikanske sosiologen Parsons så på kunst som et eget rom for virksomhet, hvis funksjon var å ikke fylle noen funksjon.

- En slags sikkerhetsventil?

- Ja, eller et prøvelaboratorium for menneskelige affekter, et forskningsområde med begrenset innflytelse. Ser vi hvordan kunstneriske provokasjoner i dag tolereres, synes det som avantgarden har fått seg et Parsons-rom: Den aksepteres, og er dermed ikke lenger farlig for samfunnet.

- Kunsten er ufarliggjort, kunstens former er kjente. Betyr dette at moderniteten har stoppet opp?

- Det kommer vel an på om vi opplever at den kunstneriske aktiviteten hjelper oss til å bli friere som mennesker og samfunnsborgere. Ser vi på politikken i dag, ser det ikke slik ut - mye tyder på at vi er på vei tilbake mot et splittet samfunn med en elite og en masse.

- Er du selv et moderne menneske?

- Er det mulig å se seg selv utenfra nok til å kunne vurdere det? Jeg tror jeg er moderne. Jeg tror på framskrittet, og tilbakeslagene skuffer meg. Nå er det tiggere på gatene i Oslo igjen, og det går inn på meg.

- Hvorfor?

- På grunn av min framskrittstro. Jeg trodde slikt var et tilbakelagt stadium her.