RØYKING: Dersom vi skal nå målene om en røykfri fremtid, må vi ha en pragmatisk tilnærming, skriver artikkelforfatter. Foto: NTB Scanpix
RØYKING: Dersom vi skal nå målene om en røykfri fremtid, må vi ha en pragmatisk tilnærming, skriver artikkelforfatter. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tobakk:

Moderne røykeslutt

Nikotinholdige alternativer er ikke tilstrekkelig: røykerne må også foretrekke disse alternativene, og faktisk stumpe røyken for godt.

Meninger

Stortinget har vedtatt at norske røykere skal få tilgang på røykfrie alternativer med lavere helserisiko: neste år åpner helsemyndighetene for salg av nye nikotin- og tobakksprodukter. Kunnskapen om de nye produktene er imidlertid lav blant både myndigheter og helsepersonell. Det er kanskje ikke så rart, all den tid skadereduksjon i norsk tobakkspolitikk er et nytt fenomen.

Utformingen av lover og forskrifter bør ta utgangspunkt i dagens situasjon. SSBs 2016-tall forteller at 12 prosent av oss røyker hver dag, og ytterligere 9 prosent røyker av og til. Til sammen utgjør dette 800 000 personer. Den nasjonale strategien for arbeidet mot tobakksskader, «En framtid uten tobakk», fastslo imidlertid at målet var å redusere andelen dagligrøykere i befolkningen til mindre enn 10 prosent innen 2016. Dette målet ble altså ikke nådd.

Prognosene fra Folkehelseinstituttet viser at vi fortsatt kommer til å ha 10 prosent røykere i 2029. De tradisjonelle virkemidlene for å få folk til å slutte å røyke har avtagende effekt: Norge har blant verdens aller høyeste tobakksavgifter, det er sterke restriksjoner på salg av tobakksprodukter og røyking er allerede denormalisert. Likevel fastslår SSB at «Andelen som røyker daglig, har vært stabil de siste årene». Verktøykassen trenger påfyll.

Våre folkevalgte har vedtatt at skadereduksjon nå er en del av norsk tobakkspolitikk. Det er med andre ord ikke lengre en debatt om hvorvidt vi skal ha skadereduksjon eller ikke – nå må vi konkretisere hva skadereduksjon innebærer og hvordan vi kan få forløst folkehelsepotensialet som ligger i dette prinsippet.

Nikotinen i seg selv ikke risikofri: den gjør folk avhengig. Det er andre stoffer i røyken som er eller kan være skadelig. De nye nikotin- og tobakksproduktene er røykfrie, og har sannsynligvis lavere helserisiko sammenliknet med å røyke sigaretter. De plasseres i to hovedkategorier: e-sigaretter og «heat not burn». Nikotin er en naturlig bestanddel i tobakksplanten, og i e-sigarettene har man hentet ut nikotinen og tilsatt væske som varmes opp. I «heat not burn»-produktene, varmes spesialbehandlet tobakk opp til den forløser en damp som i all hovedsak består av vann og glyserol.

Det er ikke noe nytt i å utvikle produkter som leverer nikotin på mindre farlige måter enn via røyk, vi har hatt tilgang på røykeplaster og nikotintyggegummi i flere tiår. Men nikotinholdige alternativer er ikke tilstrekkelig: røykerne må også foretrekke disse alternativene, og faktisk stumpe røyken for godt.

De moderne nikotin- og tobakksproduktene har et potensial til å konkurrere ut sigarettrøyken, men det fordrer at røykerne kjenner til at disse røykfrie alternativene eksisterer. Dersom produkter med redusert risiko reguleres på lik linje som sigaretter, altså med samme standardiserte innpakninger stående bak forheng i butikkene, er det sannsynlig at røykerne fortsetter å kjøpe de samme sigarettene som før.

Dersom vi skal nå målene om en røykfri fremtid, må vi ha en pragmatisk tilnærming. Det bør vurderes hvorvidt helsepersonell kan informere røykere, som ellers ikke klarer eller ønsker å slutte, om at røykfrie alternativer finnes. Og dersom myndighetene ønsker å utstyre røykere med nok et argument til å stumpe røyken, kan de skattlegge de nye nikotin- og tobakksproduktene basert på skadepotensial: desto høyere skadepotensial, jo høyere avgift. Dersom vi velger å ikke ta slike verktøy i bruk, vil det sannsynligvis ta lengre tid før vi får et røykfritt samfunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook