Modernisert kunstpolitikk

Ingress

Meninger

Lønnsutviklingen for norske kunstnere har vært lik, eller noe lavere, enn den norske befolkningen for øvrig. Men andelen som kommer fra selve kunsten, går ned. Det viser en utredning som ble overlevert til kulturminister Thorhild Widvey i går. Billedkunstnere, musikere, komponister, skribenter og andre kunstnere tjener i all hovedsak pengene sine på tre ting: Kunstnerisk virksomhet, kunstnerisk tilknyttet virksomhet (konsulentoppdrag, utvalgsarbeid etc.) og ikke-kunstneriske inntekter.
I 2006 tjente gjennomsnittskunstneren 218000 kroner på selve kunsten. I 2013 var dette tallet nede i 185000 kroner.

Under de åtte åra med rødgrønt styre ble kulturbudsjettet doblet, og en tidligere utredning har gitt satsingen kritikk for at mye av pengene har gått til institusjonene - mindre til kunstnere. Gårsdagens utredning bekrefter dette bildet, men et annet poeng er også viktig å ha med seg: I 1996 var det ca. 7000 kunstnere i Norge, i 2006 var det 14000 og i 2013 var det 23 750.

Det er positivt at antallet kunstnere øker, men det gir enda større behov for tiltak som gjør at de som er dyktige får mulighet til å bruke mest mulig tid på å være kreative. Vi trenger en bedre og mer presis kunst- og kunstnerpolitikk.

Hva vil det si? Rapporten som ble lagt fram i går har flere gode forslag. Forenkle regelverk, se på skatte- og momsordninger, en modernisert åndsverklov tilpasset digital utvikling, og mer hjelp til entreprenørskap. Kunnskap om kommersielle mekanismer er ingen forutsetning, men en klar fordel for dem som vil drive med kunstnerisk virksomhet.

Like viktig som alle disse tiltakene til sammen, er likevel at stipendpolitikken videreføres. Denne regjeringen forsøkte å fjerne dem i budsjettet for i fjor, men ble stoppet. I dag får heller ikke billedkunstnere betalt for å bidra til utstillinger. En prøveordning for utstillingshonorar er på plass, men denne må utvides. I tillegg må profesjonaliseringen følges opp med penger, og årets kutt i Utenriksdepartementets reisestøtte til kunstnere er det stikk motsatte. Med flere kunstnere må selvsagt markedet utvides, ikke snevres inn.