Modernistisk prest

Jeg flyttet til Norge fordi Sverige har latt seg ukritisk forme av det «moderne prosjektet». Og så kommer Sune Nordgren luskende etter...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I OSLO BOR jeg kort vei unna Nasjonalgalleriet. Der er det fri inngang. Jeg bruker kikke innom et par ganger i måneden. Med den nyinnsatte svenske direktøren for Nasjonalgalleriet, Sune Nordgren, har samlingene på museet vært gjenstand for en dramatisk remontering. Omorganiseringen går under den fremsynte overskriften «Alle snakker om museet». Jeg har vært der, en gang, og kommer ikke til å dra tilbake. Hvorfor?

I grunnen akter jeg mennesket Sune Nordgren; selvstendig og handlekraftig, slett ingen representant for janteloven. Og alt i Nasjonalgalleriets trappeparti merker man forandringen. Det veldige marinemaleriet «Leif Eiriksson oppdager Amerika» av Christian Krogh er forsvunnet. Det ville være det samme som - hvis man skulle overføre denne utskiftningen på svenske forhold - at Carl Larssons «Midvinterblot» ble fjernet fra sin paradeplass i Stockholms Nationalmuseum. Sune Nordgren mener bildet ikke er «vesentlig for det multikulturelle Norge i år 2005», som han uttaler i et intervju i Dagbladet, 2. april. Ved å tillegge «år» til «i år 2005» får han det til å høres ut som at vi har kommet svært langt i tidsregningen. Så lenge har Norge ventet på sin profet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer