Modig og moden

Når Alanis Morissette følger opp sin 28-millionersselger «Jagged Little Pill» gjør hun det med en intensitet og en kraft som svært få av hennes kollegaer er forunt.

Du har kanskje fått med deg singelen «Thank U» allerede; en spinkel og ydmyk liten låt i utganspunktet, men den nerven og inderligheten Morissette har i stemmen gjør låta til det sterkeste som surrer på radio denne høsten.

Inntrengende

Mye av hemmeligheten bak Alanis' storhet ligger nettopp i stemmen hennes. Det er den inntrengende stemmebruken som gjør at «Supposed Former Infatuation Junkie» er nærmest umulig å legge fra seg. Det er med denne stemmen hun i det ene øyeblikket synger hatsk om en eks-kjæreste, og i det neste - med like stor troverdighet - bedende og ulykkelig om samme tema.

Alanis er den tøffeste jenta i klassen, men også den mest sårbare. Det er denne siste siden av seg selv hun viser mye av på «Supposed...». Tekstene viser en usedvanlig meddelsom og ordrik artist som har mye å gi, og som våger å kle seg naken for verden. Mange av tekstene minner om små brev; de er åpne, personlige og ikke så rent sjelden fortvilte.

Kryper oppover

Med en stemme som tvinger deg til å lytte og tekster som forlanger det samme, gjenstår bare låtmaterialet. Og selv om 17 låter og 71 minutter er mye, for mye vil nok enkelte hevde, er heller ikke låtskriveren Alanis Morissette en man forholder seg likegyldig til. Du fester deg ikke ved så mange av «Supposed...»-låtene etter to-tre gjennomhøringer. Men når du lar skiva surre på stereoen for femte, sjette, sjuende og åttende gang kommer den ene etter den andre krypende oppover langs ryggsøyla.

I en tid der fabrikerte fjortisband og samleskiver dominerer markedet i stadig sterkere grad, er det en befrielse å lytte til en ung artist med et stort uttrykksbehov og med helt spesielle talenter som låtskriver og sanger.