OPPGJØR: Jonas Gahr Støre tar et oppgjør med normaliseringen av høyreekstreme holdninger, i sin nye bok. Foto: Bjørn Langsem
OPPGJØR: Jonas Gahr Støre tar et oppgjør med normaliseringen av høyreekstreme holdninger, i sin nye bok. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Modig og viktig debattbok fra Jonas Gahr Støre

Tar opp spesielt ett spørsmål som har ulmet de siste tre åra.

ANMELDELSE: Jonas Gahr Støre er en politiker utenom det vanlige. For ham går praktisk politikk hånd i hånd med velskrevne tekster, skarpe analyser og klok refleksjon.

I boka «I bevegelse» diskuterer han ikke bare en rekke viktige partipolitiske spørsmål, men som den første behandler han et ømtålig tema knyttet til terrorhandlingene 22. juli 2011. Han tar et oppgjør med normaliseringen av høyreekstreme holdninger.

Samtalebok
«I bevegelse» består av fire nyskrevne essays og elleve samtaler med Jonas Bals, som til daglig er rådgiver i Fellesforbundet. Kapitlene veksler mellom selvbiografiske og reflekterende essay, blant annet om hvordan han ble sosialdemokrat og arbeiderpartimann, og samtaler om et utvalg sentrale politiske emner.

I åpningskapitlet forteller Støre at han har to hensikter med boka. På den ene siden vil han tenke høyt om sosialdemokratiets utfordringer og muligheter. Han er «overbevist om at sosialdemokratiet har de mest moderne løsningene», og tar opp de viktigste politiske sakene i det 21. århundret i et forsøk på å overbevise oss om det samme.

Noen av disse er ideologiske og handler om grunnleggende verdier som fellesskap og frihet og tillit. Ikke uten kritikk av eget parti tar han opp hvordan Ap kan fortsette å være et folkeparti med plass til nye grupper i en stadig mer mangfoldig samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter hvert kommer de mer klassiske politiske sakene opp til debatt, og Gahr Støre understreker at klimaspørsmålet setter rammen for all annen politikk. Disse kapitlene om helse, innvandring og energi er detaljerte og inneholder forslag som kommer til å bli diskutert. Slik sett er «I bevegelse» en engasjerende bok, men ikke så ulik mange andre politiske debattbøker.

22. juli
På den andre siden tar Gahr Støre opp et mer presserende spørsmål. Han søker en bredere forståelse av terrorangrepet 22. juli 2011 fordi det var «et nøye planlagt angrep på det norske demokratiet og på Arbeiderpartiets ungdom».

Som den første politikeren spør han hvorfor vi ikke har hatt en debatt om holdningene som inspirerte Anders Behring Breiviks handlinger. «Har vi forsøkt å forstå hvor de kom fra? De deles jo av mange.»

Dette kontroversielle spørsmålet ligger til grunn for hans kritikk av Høyres regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet, i kapitlet «Høyrepopulisme». Her tar han også et skarpt oppgjør med Siv Jensen, og framfor alt hennes partifelle Christian Tybring-Gjedde, som i skrift og tale kom med hatske angrep på innvandrere og Ap.

Modig og viktig debattbok fra Jonas Gahr Støre

Mot denne bakgrunnen hevder Gahr Støre at den sittende regjering er et eksempel på høyrepopulismens såkalte «legitimitetsfase», det vil si at den blir politisk stueren fordi den blir hvitmalt av partier i den kristeligdemokratiske tradisjonen.

Høyreekstremisme
Endelig tas spørsmålet opp igjen i kapitlet «Tidsskillet», som består av et modig essay om 22. juli og sammenhengen mellom holdninger og handlinger. Med utgangspunkt i sin egne opplevelser denne dagen, diskuterer han vårt tids fremmedhat i et historisk perspektiv. Her tar han et kraftig oppgjør med høyreekstremisme i fortid og nåtid, for å komme hatet mot det etnisk mangfoldige samfunnet og Ap til livs.

Han argumenterer for at denne formen for ekstremisme ikke bare finnes hos nettroll og debattanter på internett, men også hos folkevalgte politikere.

Han påstand er at normaliseringen av høyreekstreme holdninger var med på å skape det politiske klimaet Breivik dukket opp i, og derfor må være med og ta ansvar for 22. juli.  

«I bevegelse» er derfor mer enn en engasjerende politisk debattbok om sosialdemokratiets framtid. Gahr Støre tar også opp et spørsmål som har ligget og ulmet i det norske samfunnet de siste tre åra. Det er modig gjort, og det gjør «I bevegelse» til en viktig bok.