Modig om kjønns-skifte

Rett-på-sak i jeg-person om fysisk og psykisk identitet.

Les alle Filmanmeldelsene

FILM: Dokumentarfilmen om Morten som skiftet kjønn og ble Monica er sterk og bevegende i sin rett-på-sak oppriktighet. Kjernen i Trond Winterkjær og Jan Dalchows film er Monicas egen videodagbok, tatt opp fra oktober 2001 gjennom kjønnsskifteoperasjonen i april 2002 og til hun er komfortabel med sin nye kropp et drøyt år seinere.

Hun kaller det en kjønns bekreftende operasjon, og begrepet gjenspeiler en lang psykologisk prosess: «Jeg ble mer og mer jente mens kroppen min ble mer og mer gutt», sier hun.

Monica forteller om mobbing i barndommen, om å bli kalt «Cindy Kraftfôr», om å prøve å være homofil (det varte i tre uker) og om å erkjenne at hun var ugjenkallelig transseksuell. Monicas mor supplerer med sine opplevelser, om Morten som «snudde raua» til den mannlige identiteten og derfor gjorde det tungt for sin far.

Monicas beretning til kameraet brytes av drømmeaktige sekvenser der hun svømmer under vann. Metaforen er kanskje litt overtydelig; lyset er over vannflaten og når kjønnsskiftet er et faktum bryter hun vannspeilet.

Enkelte tilbakeblikk er rekonstruert med andre skuespillere, og innimellom blir dokumentarsjangeren helt forlatt til fordel for danse- og sangnumre. Det er Monica selv som synger til tekster av Ingvar Hovland og musikk av Stein Berge Svendsen, og -   ja, det funker faktisk som et poetisk uttrykk for en drastisk, fysisk forvandling.

ENDELIG MONICA: Kjønnskiftet er et faktum, en vakker jente trer fram.