ANMELDELSE: Rudi Kessel er en tidligere katolsk prest, født og oppvokst i det katolske landet Belgia. Han ble utdannet i hjemlandet og kom til Norge etter sin prestevigsel, i 1965.

I 1982 hadde han fått nok av å jobbe i den strenge, hierarkiske organisasjonen, og dråpen som fikk begeret til å renne over, var kirkens dekret om at prester ikke har anledning til faglig organisering.

Fagforeninger Dette dekretet kom samtidig med at polske arbeidere — ledet av den ivrige katolikken Lech Walesa — kjempet for retten til fri fagorganisering innenfor det strengt hierarkiske kommunistsystemet i Polen. Deres motpart, general Jaruzelski, brukte samme argumentasjon som Vatikanet:

«Hvorfor skal dere ha egne fagforeninger — vi tar oss jo av arbeidernes kår.»      

Det var den polske paven, Karol Wojtyla — ihuga antikommunist — som sto som avsender av dekretet. Og slik ble Kessel vekket.

Lukket om sine dogmer Han hadde nok lenge hatt uro for hvor kirken var på vei, etter at den friske, vårlige stemningen skapt av pave Angelo Roncalli, det andre vatikankonsilet og den latinamerikanske frigjøringsteologien, var satt til side. Kirken lukket seg om sine dogmer, sin hierarkiske struktur og sin antimodernisme.               Kessel forteller i boka en del om sitt liv som prest, og det ville ikke gjort noe om han hadde fortalt mer, gjerne med flere eksempler fra egen praksis. Men dette er ingen selvbiografi, det er en tenkebok om religion, og hele teksten er preget av veloverveide, modne tanker.