Modne gutter

For hjemmekos og rolige kvelder.

CD: De har gjort lignende før, det er ikke det. Og «The In Sound From Way Out» (1996) var absolutt vellykket, men bare et intermesso, en oppsamling instrumentalspor fra «Check Your Head» og «Ill Communication» med noen nye låter for å fylle ut.

Unngår instrumentalfella

Dette virker så seriøst. Så modent. Mike D, MCA og Adrock har blitt til Michael Diamond på trommer, Adam Yauch på bass og Adam Horowitz på gitar. I tillegg har trioen med seg mangeårig samarbeidspartner Mark «Money Mark» Nishita på orgel og keyboards, og Alfredo Ortiz på perkusjon.

Og for å komme med første innvending mot den innledende skepsisen med en gang: De kan spille.

Ikke fordi de klarer å holde en beat eller at rytmeseksjonen er tight, selv om begge deler stemmer, men fordi de er så gode instrumentalister at man ikke trenger vokalen. «The Mix-Up» består ikke av tolv komp som mangler sang, eller i Beastie Boys’ tilfelle den velkjente maniske rappen, på toppen.

Seigt og jevnt

Kruttet blir ikke funnet opp på ny, men det behandles med respekt.

Låtene hviler tungt på fortida, nærmere bestemt seint syttitall. Soul, funk, latin, dub, rock og psykedelia går inn og ut av det mettede lydbildet, noen ganger introvert og seigt, alltid funky.

Fra åpneren «B For My Name» til «The Kangaroo Rat» avslutter plata drøyt 42 minutter seinere, bølger grooven avgårde, så jevnt og godt.

Andre innvending blir derfor at det fungerer som album. Veldig bra, til og med. Tvilen er snudd til tro.

Voksne

En kvikk sjekk på nettet avslører at alle medlemmene forlengst har passert førti. Da er det vel egentlig ikke så rart at de heller vil jamme for å, eh, jamme, enn sloss for sin rett til å feste. Beastie Boys har blitt voksne. De er rett og slett ikke gutter mer, de er modne menn.