Mødrenes synder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De fleste er enige om at barnets beste bør være hovedfokus når en familie splittes, og norsk lov slår fast at ethvert barn har rett til regelmessig kontakt med både mor og far når dette er mulig.

I praksis er det likevel en betydelig prosent skilsmissebarn som sjelden eller aldri ser sin far igjen, på tross av at han ofte ønsker å stille opp. Det er dessverre ikke uvanlig at de voksne tar ut sin bitterhet mot hverandre på en måte som belaster og i verste fall skader barna – og en typisk hevnaksjon fra den som har hovedomsorgen, er å sabotere den andre partens barnesamvær.

Fremdeles er det jo som regel mor som har daglig omsorg. I prinsippet plikter hun å legge forholdene til rette for barnas jevnlige samvær med far – men hvis hun isteden nekter å samarbeide, er det i praksis lite den andre parten kan gjøre for å hevde barnas og sine egne rettigheter.

Jeg kjenner to stygge tilfeller fra min egen omgangskrets. I det ene ble far mistenkeliggjort av moren og hennes familie, inntil han oppga kampen for samvær med sin sønn. Siden har han etablert seg på nytt og fått en datter. I tillegg til at sønnen må vokse opp uten sin far, får søsknene selvsagt heller ingen sjanse til å bli kjent med hverandre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer