Møkka-tv

Det aller ekleste eksemplet på fenomenet reality-tv i høst er «Baren» på TV3. Dette er barbar-tv. Møkka-tv. Trash-tv.

Programmet er neppe farlig, bare trist. Fordi det er så ulidelig dumt. Og fordi «Baren»s eksistens selvsagt forteller litt om vår tid.

Slank Sissel

Men først Sissel. Hilde Hummelvoll hadde kapret Sissel «Gullstrupe» Kyrkjebø til «Åpent hus». Det er seks år siden sist Sissel sist ga ut plate. Hun valgte ukas bredeste NRK-program til sin første norske sangopptreden. Hun framførte melodien «One Day».

Sissel var slank, vakrere enn noen gang. Sissel kan fortsatt synge, og ikke bare julesanger. Hun har flott utstråling. Bare synd at melodiene hun velger er dørgende kjedelige og anonyme.

Ti typer

«Baren» er altså nasjonens første tv-overførte bar. Selvsagt også på Internett. Ti personer, unnskyld ti ulike typer (babe, bølle, forvirret pike, geskjeftig jente, etnisk innslag, kul fyr og tjukk fyr) er håndplukket. Disse jobber i baren og deler leilighet. De drikker. De syter. De lyver. De baktaler hverandre.

Ingen liker prektige Jamila. Kule Vegard er «jævlig lei av en del av de folka». Undertøysmodellen Adina kastet klærne i Se og Hør. Jamila kritiserer Adina.

Poenget er å skape liksom-intriger i et gjennomkonstruert dagligliv. Å få andre til å framstå dårlig for selv å framstå bedre. Egoisme og smålighet lønner seg. Personmotsetningene tynes i «Baren direkte» (fredager klokka 21.30), der seerne stemmer ut en deltaker hver uke.

Adina viser fram kroppen sin, men syntes det var et sjokk at «alle plutselig skulle mene så mye om meg». Sandra viser fram kompleksene sine. Seerne kikker. Deltakerne framstår som ekstremt selvopptatte og stupide. Idealet er selvnytelse, belønningen er C-kjendisstatus.

«Gå og heng deg!» skriker han til henne i fylla. «Baren» handler ikke om noenting. Den har ingen mål eller mening. Det er bare fryktelig flaut. Og det er symptomatisk at denne anmelder også kastet bort tid på tøvet...