Møkkete biler

DET ER VÅR

og nesten varmt i været. I hovedstaden er kabrioletene ut og cruiser med taket nede, Karl Johan er paradegaten for denne aktiviteten. Jeg sitter på en fortauskafé og nyter synet av de kry sjåførene som viser fram sine farkoster. Alt fra de små og rimeligere takløse bilene til de mer eksklusive glir sakte forbi. En svart BMW 318 kommer sigende akkompagnert av asiatisk popmusikk, bilens fire innbyggere er alle unge mørkhudede gutter. De nynner til musikken og oser over av glede og smil.

Det er da jeg hører det, ordet som jeg ikke før har hørt: «Pakkisføner», det kommer lett henslengt fra en gutt som sitter ved bordet ved min side. Den andre gutten ved bordet ler bekreftende. Mine naboer er to unge hvite menn kledd i den typiske vestkantmoten som er basert på at fritidsklær skal ha en form for glatt utstråling, og enkelte fikse detaljer. Som om livet i seg selv egentlig alltid er en ferie. De er kanskje 20 år, edrue og det er ingen grunn til å mistenke at de er medlem av Vigleik eller Boot Boys. Uten å ha det ringeste snev av statistisk materiale foran meg fornemmer jeg at denne opplevelsen er talende. Er det slik at jeg her er vitne til hvordan en fiffig språklig konstruksjon, som gir åpenbart rasistiske assosiasjoner, forteller om hvor nådeløst det norske samfunnet kan arte seg for innvandrere som virkelig prøver å integreres?

BILFORHANDLERNE

kan fortelle at BMWs tilbud til den øvre middelklassen - bilserien som heter 3-serien - fortsatt selger veldig godt, men at kabrioletversjonene er vanskeligere å omsette, spesielt er de sorte svært lite etterspurt. Det norske cabrioletmarkedet øker betydelig år for år, men bilfabrikanten fra Bayern får lite ut av det. Årsaken er utvetydig: unge menn og gutter av pakistansk herkomst har fattet interesse for disse bilene og da blir de tilsvarende uinteressante for de etnisk norske. Det visse etniske minoriteter tar i blir i en forstand «skittent». Det symbolske innholdet i disse bilmodellene endres.

BMW har hatt og har fortsatt en unik posisjon som bilmerket for den dynamiske individualisten som setter pris på gode manøvreringsegenskaper og vet å slå seg opp og fram. BMW er ikke traust som Mercedes, men ungdommelig og bærer bud om at sjåføren vet å ta vare på seg selv og sine ambisjoner, den som kjører en BMW er selvbevisst, smart og vellykket, og fortsatt sulten. Omtrent slik lyder det når BMW skal plassere seg i markedet.

I norsk debatt ropes det stadig på at «innvandreren må vise interesse for å bli integrert». Visse norske politikere bruker halvparten av sin taletid til å fremme dette budskapet. Få steder er tilbudet om integrasjon så håndfast og oppnåelig som når vi er forbrukere. Forbrukerrollen er i ikke liten grad en praksis som handler om å tilpasse seg og tilnærme seg et fellesskap, eller eventuelt ta avstand fra andre gjennom forbruket. Ved å markere ved hjelp av ytre kjennetegn som klær, biler, hobbyer med mer, tar de fleste bevisste eller ubevisste valg om å gli inn eller skille seg ut.

DET ER NEPPE

slik at vi har 100 prosent frihet til å skape vårt eget selvbilde, men vi kan utfordre og endre enkelte grenser vi er låst inne bak. Selv om vi ikke er rike selv, kan vi strebe etter de rikes symboler, for slik å få en flik av den auraen som de rike har rundt seg. Når innflyttere fra fjerne himmelstrøk og deres barn rigger seg opp i takløse BMW-er - er ikke nettopp det et tegn på at de velger seg gode og velkjente strategier som hele forbrukssamfunnet hviler på? Er ikke det et tegn på at de tar markedets tilbud om livsstilsmarkeringer på alvor?

Det er ikke bare biler som blir «møkkete», visse typer moteklær kan også rammes av det samme fenomenet. Da tar det ikke lang tid før de forsvinner fra vestkantbutikkene. Det er som de etniske minoritetene hele tiden får døra i ansiktet. Endelig når de klarer å være slik de er blitt fortalt, når de ikke går i slør og sari, når de ter og kler seg som norsk hvit ungdom, da refses de ved at den hvite kjøpesterke eliten finner nye ting å kjøpe.

DENNE MEKANISMEN

finnes på nær sagt alle plan i en forbrukskultur. Ting kan bli inn eller ut over natta, alt avhengig av hvem som har leflet med dem. Et eksempel er hva som skjedde med en stol - Egget designet av Arne Jacobsen - i Storbritannia.

Det engelske møbelmarkedet er forholdsvis konservativt og for de danske produsentene var det krevende å få Egget ut til folket, stolen var lenge noe som kun en liten gruppe fant attraktiv. Imidlertid løsnet salget på slutten av 1990-tallet, og Egget var nå blitt en stol som appellerte til flere enn designere og arkitekter. Kanskje trodde produsenten at lykken var gjort da Egget ble valgt til å være den stolen deltakerne i tv-programmet Big Brother skulle sitte i når de «skriftet». Slik gikk det ikke. Den første versjonen av Big Brother ble umiddelbart assosiert med det lavkulturelle, akkurat som i Norge. Egget ble i kommersiell forstand vansiret av å ha en så sentral posisjon i Big Brother, og salget falt som en stein. Målgruppen til Egget - i denne sammenhengen de velutdannete og kulturelt skolerte - følte med ett at stolen stinket. Og noen trøst fant heller ikke produsenten i at stolen nå var velkjent for en helt annen gruppe mennesker. Målgruppen til Big Brother - de med lavere utdannelse og mer folkelige interesser - var i denne sammenhengen helt ignorante.

DET FINNES

en mulighet for at gutta i den sorte BMW-en er mer selvsikre enn jeg forstår og derfor inngår ikke den sorte BMW-en uten tak i en konkurranse med den norske middelklassen. Kanskje er den et internt tegn, som kun refererer til interne koder som jeg ikke skjønner noe av?

Men det kan hende at de fire unge hankjønnene i sin kabriolet føler seg snytt når de legger merke til at alle de hvite foretrekker kabriolet fra SAAB eller Audi. Kanskje merker de at integrasjon - når alt kommer til alt - ikke er noe som er ønsket av dem? Kanskje blir de dermed mer trygge på sin egen gruppetilhørighet - som nettopp en gruppe som ikke er integrert?

Ikke vet jeg, men det jeg vet at det stadig vil finnes mennesker som prøver å sprenge seg ut av de rollene de er gitt og at de vil bruke de redskapene som er tilgjengelige. Det trenger ikke være så mange, men en eller annen oppsternasig streber vil feste blikket på nettopp din bil og velge den samme. Fredag 15. april så jeg i alle fall noe som lignet på to tamiler i en Audi uten tak cruise gjennom Grønlandsleiret med tilfredse smil på leppene og norsk rap på anlegget. Er ikke det vårens vakreste eventyr?