UNIK: Musikkanmeldere elsker referanser, men når det gjelder Ane Brun blir det en vrien øvelse
. Foto: NTB Scanpix<div><br></div>
UNIK: Musikkanmeldere elsker referanser, men når det gjelder Ane Brun blir det en vrien øvelse . Foto: NTB Scanpix

Vis mer

Moldejazz har tatt steget bort fra superstjernenes æra, uten å kompromisse med kvaliteten

Damenes aften i Molde.

Molde (Dagbladet) : Værgudene benådet Moldejazz i år, og det kom godt med da utendørsarenaen på Romsdalsmuseet ble fylt av festsugne festivalfolk. Scenen danner et naturlig amfi, artistene er omkranset av furutrær og stolte bjørkekroner, mens måkene spankulerer på scenetaket.

Esperanza Spalding startet ballet, og med sin intellektuelle stil var det nok ikke lett å fenge de store massene. Annerledes med Joss Stone, som leverte sin uhyre tighte soul blandet opp med reggaebeats, i en spilleglede som fikk alle i topphumør. Sjarm og utstråling er ingen ulempe, og Joss besitter så mange megatonn av det at hun kunne gjort trylletriks på scenen og vunnet oss likevel. Højdare! Helt til slutt kom Moldes egen Ane Brun på, til enorm applaus, det er ikke hver dag en liten vestlandsby fostrer kunstnere med en så sterk karriere.

Musikkanmeldere elsker referanser, men når det gjelder Ane Brun blir det en vrien øvelse. Ane låter kort og godt som seg selv. Mitt helt personlig ønske er kanskje om ørlite mer av låtmaterialet lå i et ikke fullt så melankolsk toneleie. Kanskje gjorde kontrasten til Joss Stones 100% soul-karibiske-happiness utslaget, men som sagt, Ane Brun er seg selv, og når du hører den stemmen blir du sittende fjetret og lytte, uansett. Den ekstremt klare storskjermen ga et ytterligere kick - selv i skarpt solskinn kunne vi fra vårt ståsted få med oss alle detaljer av det som foregikk på scenen.

Festivalen har tatt steget bort fra superstjernenes æra på Romsdalsmuseet, uten å kompromisse med kvaliteten. Å få med seg alt på en så stor festival er umulig, men jeg spiser gladelig alpelua mi hvis noen kan påvise en jazz-sjanger som ikke var representert i år.

Det har vært lavmælt murring fra dem som sverger til den totalt improviserte formen, men ikke mye. Og, når alt kommer til alt: Jazz er ingen sjanger. Jazz er den vennligsinnede, kreative parasitten som kan nyttiggjøre seg ethvert musikalsk uttrykk og forvandle det til noe annet. Til noe helt nytt!