STORT SAVN: Denne karen manglet både det ene og det andre da han møtte ekspedisjonen fra Norge på tokt gjennom USA. Foto: Lars Eivind Bones
STORT SAVN: Denne karen manglet både det ene og det andre da han møtte ekspedisjonen fra Norge på tokt gjennom USA. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Mollstemt guttetur til drømmeland

Tre menn i sin beste alder reiser på tur i USA. Slikt blir det både bilder og poesi av.

||| BOK: Tre voksne, vellykka menn med tungt anlegg for nostalgi reiser til USA og lager mimrebok av det?

Selvfølgelig er de klar over risikoen. De har gjort den til premiss for hele prosjektet.

Et tidlig dikt lanserer parolen «Ta klisjeene tilbake». Et annet lodder den avgrunnen som skiller forfatterne fra de lurvete eksistensene de har en slik forkjærlighet for å skildre: «Jeg har aldri sovnet under bordet på ei biljardkneipe. / I San Antonio (...) Men jeg kan juge for hvem jeg vil. / I Oslo». Gud er gjennomgående upålitelig, og månen dukker så hyppig opp på himmelen at den forvandles fra stemningssetter til ren gimmick. Resultatet er like uangripelig som tannløst.

SkrønerSamarbeidet, døpt «Trio uten trommeslager», begynte med en reportasje for Dagbladet Magasinet, om en USA-tur på leting etter Tom Waits og det Amerika han tegner i tekstene sine. Ideen om bok utløste nok en tur, sluttresultatet har undertittelen «reviderte servietter, dikt, amerikanske huskelapper, skrøner og fotografier».

PÅ GUTTETUR: Lars Saabye Christensen, Lars Eivind Bones og Tom Stalsberg. Foto: Steinar Buholm
PÅ GUTTETUR: Lars Saabye Christensen, Lars Eivind Bones og Tom Stalsberg. Foto: Steinar Buholm Vis mer

I alt rundt 80 svart/hvitt-fotografier av Lars Eivind Bones, side om side med dikt av Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg, skrevet mer eller mindre i fellesskap. Samtidig med boka kommer også en CD der forfatterne selv leser et utvalg av diktene over kledelige kulisser av minimalistisk blues- og folk-musikk.

BluesSidebakgrunnene er tilgjort kornete. Fotografiene er stilige, motivene metodisk uoriginale. De fungerer som en uforpliktende hyllest til det Amerika som for lengst er gjort ikonisk av for eksempel Robert Frank i «The Americans», med neonskilt, jukebokser og biler. Diktene går enda lenger i denne omfavnelsen av det oppbrukte og åpenbare.

Det er eksportartikkelen «Amerika» poetene utforsker, et indre landskap de har med seg fra barndommen og hjemlandet, fra bøker og bluesplater, et mytisk Amerika som motstandsløst lar seg bekrefte på barer, dinere og motellrom, der det ikke finnes grenser for hvilke skjebner man kan tillegge mannen over gata.

MimringDet metaformettede, paradoksale språket er umiskjennelig for trofaste lesere av Saabye Christensen, men jeg skulle også gjerne sett mer av sprelskheten Tom Stalsberg viste i fjorårets «The Electric Blue Café». De haglende finurlighetene føles litt for ofte formelbaserte. Forfatterne mangler råskapen og ømheten som gjør at katalysatorer som Tom Waits kan overleve lignende nedsenkninger i det sentimentale.

De klarer rett og slett ikke å ta klisjeene tilbake. Det ender med for mye mimring. Men også den innvendingen imøtegår de selv i teksten: «ikke bruk det mot meg / det er enkel matematikk / jeg har mer å se tilbake på enn frem til».

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 1. februar 2010.

Mollstemt guttetur til drømmeland