KOSTBART: Stortinget har nettopp avvist et forslag om momsfritak på ebøker. Skulle vi fjerne momsen måtte vi øke alle andre skatter med en fjerdedel, skriver SVs Lars Egeland. Illustrasjonsfoto: AP/Scanpix
KOSTBART: Stortinget har nettopp avvist et forslag om momsfritak på ebøker. Skulle vi fjerne momsen måtte vi øke alle andre skatter med en fjerdedel, skriver SVs Lars Egeland. Illustrasjonsfoto: AP/ScanpixVis mer

Momsfritaket vil bety at bestselgerne får mest

Mens det er den smale litteraturen som trenger mest støtte, skriver Lars Egeland ebok-debatten

||| MOMS PÅ EBØKER: Lena Hillestads kronikk «D-dag for norske ebøker» kom på trykk i Dagbladet dagen etter at Stortinget avviste representantforslaget om momsfritak på ebøker som er kopier av papirbøker. Likeså lite som Frp startet debatten, vil stortingsvedtaket bety at debatten slutter. Som bibliotekar og tidligere bokhandler er jeg vært opptatt av lesing og støtte til norsk litteratur, sjøl om jeg sitter i Finanskomiteen. Moms på digitale bøker er ikke nytt, slik var det også under den forrige regjeringa. Konflikten er klassisk: Kulturpolitikerne ønsker momsfritak, Finansdepartementet stritter i mot.

Dermed har vi hatt en fastlåst situasjon i flere årsom det er på tide å komme ut av.

SKULLE VI FJERNE momsen måtte vi øke alle andre skatter med en fjerdedel. Norge har en høy moms, mens andre land har en bredere moms — det vil si at det er mindre unntak. En krone i momssubsidier er like mye verdt som en krone i økte utgifter på Kulturdepartementets budsjett. Momsfritaket på papirbøker ble innført for å verne norsk språk og litteratur. Ved siden av momsfritaket har vi innkjøpsordninga for bøker. Vi kunne mer enn dobla innkjøpsordningene for de pengene som vi i dag bruker på momsfritak på bøker på utenlandske språk.

Er det riktig bruk av penger hvis et momsfritak på ebøker koster like mye som vi i dag bruker på hele vårt bibliotekvesen?

Slike ting er verdt å diskutere — nyansert. Her er det åpenbart at Finansdepartementet og Kulturdepartementet må snakke sammen og med resten av bokbransjen.

Det er lett å argumentere for likebehandling av bøker på papir og i digital form. Men store deler av bransjen ønsker ikke å diskutere momsfritaket på papirbøker, fordi de anser det mer som en generell støtte til bransjen. Momsfritaket betyr at det er bestselgerne som får mest av pengene, mens det kan argumenteres for at det er den smale litteraturen som mest trenger støtte. Men pengene forlagene og bokhandlerne tjener på bestselgerne, gjør dem i stand til å ta på seg kulturpolitiske forpliktelser ved også å gi ut mindre salgbar litteratur eller til å gi ut ebøker. Men dagens ordning bidrar ikke nok til å fremme digitale bøker.

DET HELE KOKER NED TIL hvor mye av fellesskapets penger vi vil bruke på norsk litteratur, og ikke minst: Hvordan vi vil bruke pengene. Jeg mener norsk litteratur er verdt hver krone som gis i dag, og mere til. Jeg vil ikke røre momsfritaket på papirbøker før vi har en bred enighet om andre tiltak. Men vi må tørre å diskutere mer målrettede tiltak som alternativ til et bredt momsfritak, eventuelt en generell moms på 8 prosent som store deler av det øvrige kulturlivet har.

FRAMTIDAS BOKPERM?: Apples iPad. Foto: SCANPIX
FRAMTIDAS BOKPERM?: Apples iPad. Foto: SCANPIX Vis mer

Det er bakstreversk å binde momsfritak på ebøker opp til en forpliktelse om at boka samtidig må trykkes på papir. Vi må finne løsninger som tåler noen års teknologisk utvikling, der mange bøker bare vil finnes i digital form, og hvor grensedragningene til musikk og film vil bli krevende.

HILLESTAD VISER TIL Platekompaniet som varsler at de vurderer å flagge ut sin WiMP-satsing. De har ikke tatt til orde for nullmoms, men for like betingelser med konkurrentene. I dag finnes det ikke noe system for å innkreve avgift fra utenlandske leverandører til norske forbrukere, men vi håper at dette vil være løst i løpet av høsten tilsvarende ordningen i EU. Da vil det være like betingelser for alle digitale produkter.