KONGEPARET:  Kong Harald og dronning Sonja.
KONGEPARET: Kong Harald og dronning Sonja.Vis mer

Monarkiets overlevelse

Det er tid for større åpenhet i spørsmål som ikke er typisk private.

Meninger

Den 17. januar 2016 er det 25 år siden Harald og Sonja ble Norges kongepar. Fra Slottet meldes det at selve dagen og jubileumsåret vil bli markert på flere måter, bl.a. med en vinterfest, tur med kongeskipet langs kysten og en gudstjeneste i Nidarosdomen på dagen 25 år etter at kongeparet ble signet der. NRK har allerede startet sin hyllest med en TV-serie om kongeparets liv. Feiringen vil ganske sikkert bekrefte både kongeparets personlige popularitet og monarkiets sterke stilling i Norge. Så er det heller ingen tvil om at kongen og dronningen har gjort sitt arbeid, og oppfylt sine plikter, med stor kraft og tydelig lojalitet innenfor monarkiets rammer. Fremfor alt har kongeparet markert at Norge er en mangfoldig nasjon der minoritetene har en naturlig plass. Alt dette er verdt en fest.

Samtidig er 25 års-jubileet et naturlig tidspunkt for å reflektere over det norske styresettet og kongehusets funksjoner. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at Dagbladet mener at arvelige politiske posisjoner ikke lenger har noen plass i statssystemet. Allerede under folkeavstemningen om monarki og republikk i 1905 markerte avisen dette som sitt standpunkt. Siden den gang har det norske kongehuset vokst sammen med landet og folket, ikke minst på grunn av innsatsen under den andre verdenskrigen. Vårt prinsipielle standpunkt er stadig det samme. Likevel er det et faktum at spørsmålet om republikk eller monarki ikke lenger er noen viktig politisk sak. Monarkiet vil bestå så lenge de kongelige følger spillereglene, og folket vil ha et kongehus.

I en slik situasjon er det langt mer interessant og viktig å diskutere kongehusets virkemåte og plass i det politiske systemet. Da Harald og Sonja overtok etter kong Olav, hadde det knapt skjedd noen reformer av betydning siden kong Haakon. Kongeparet gjennomførte et omfattende reform- og moderniseringsarbeid, ikke minst i forhold til åpenhet og offentlighet. Nå virker det som om bommene har senket seg igjen, noe som bl.a. ble synlig under kronprinsparets luksusferie hos en hemmelig venn. Skal monarkiet overleve, må det utvikle seg i pakt med sin tid. Det er tid for større åpenhet i spørsmål som ikke er typisk private. Ikke minst er det tid for å ta den kongelige økonomien inn i det skattesystemet som gjelder for alle.