FØR AVREISE: Roald Amundsen (t.h) sammen med den franske flyveren Guilbaud (t.v.) i 1928.
 Foto: NTB SCANPIX
FØR AVREISE: Roald Amundsen (t.h) sammen med den franske flyveren Guilbaud (t.v.) i 1928. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Monica Kristensen gir et spennende nærbilde av polarheltens siste kappløp

Overlevde Roald Amundsen?

Monica Kristensen tar regi fra første setning og holder med sikker hånd et godt grep om dramaet som skal utspille seg: Den aldrende Roald Amundsen sitter ensom, kreftrammet, bitter og blakk i det store huset sitt på Svartskog. Så satser han alt i et nytt kappløp; denne gang for å redde rivalen Umberto Nobile som har havarert på Svalbard med luftskipet «Italia».

Hele verden forventer, i polarhistoriens største leteaksjon, at den gamle helten i en siste kraftanstrengelse skal utføre en ny stordåd.

Men hva skjer over ishavet? Styrter Amundsen og hans menn ved Bjørnøya, bare noen timer etter oppstigning fra Tromsø? Eller kan det virkelig være hold i den nye teorien som forfatteren lanserer, at Amundsen skal ha overlevd i en teltleir nord på Svalbard? Den delen av boka må vi overlate til ekspertene å vurdere.

Nyansert og presist

Vi vanlige lesere kan bare konstatere at Monica Kristensen er på hjemmebane i denne thrilleren fra virkeligheten. Hun skriver nyansert, presist og godt om snø og drivis, om værobservasjoner og klima. Hun redegjør for det politiske spillet i nordområdene, og skisserer et tidsbilde der optimismen og framtidstroen råder – der de nye heltene er dristige menn i farlige fly. Og hun tegner, som vi har antydet, et interessant psykologisk nærbilde av den dystre Roald Amundsen som føler at berømmelsen er i ferd med å falme.

På dypt vann

Det er mange feller for en forfatter i dette farvannet. Men Monica Kristensen skriver virkelighetsnært og nøkternt, med en dirrende uro under overflaten. Her er så vel snapshots som lange historiske tilbakeblikk: Vi følger selvsagt Amundsen da Latham 47-flyet tar av fra Tromsø den 18. juni 1928. Men snart er vi, etter et hurtig sceneskift, sammen med Amundsen og Nobile to år tidligere da luftskipet «Norge» svever over Nordpolen, og italienerne beskylder den norske polarhelten for å være passiv passasjer.

Sterkest inntrykk gjør Monica Kristensens skildring av Umberto Nobile og hans menn – de heldige – som syke, tørste og sultne, på randen av galskap, overlevde 48 døgn i isødet før redningen kom:

«Rundt dem på alle kanter så de det samme landskapet, flak av sjøis, svarte råker, skrugarder, snødekte blokker av is. Marsjen var blitt et mareritt, en tilfeldig vandring på kryss og tvers (…) det var ikke land de nærmet seg, men sin egen nådeløse undergang.»

Da redningen kom, var det ikke Roald Amundsen som steg ned fra himmelen, men en svensk flyger.