KAN STOPPE DILDOER: «Klassikervernet gir ved gitte tilfeller Kulturdepartementet adgang til å forby at et verk gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for opphavsmannens kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart», skriver innleggsforfatteren. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
KAN STOPPE DILDOER: «Klassikervernet gir ved gitte tilfeller Kulturdepartementet adgang til å forby at et verk gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for opphavsmannens kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart», skriver innleggsforfatteren. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpixVis mer

Monolitten-dildoer kan stoppes

Det offentlige kan gripe inn «mot forvanskninger og offentlig gjengivelse som fra et alminnelig kulturelt synspunkt virker grovt støtende».

Debattinnlegg

I et oppslag i denne avis 5. januar er både Oslo kommune og Vigeland-museet bekymret for at skulpturer av Gustav Vigeland kan bli kopiert til forskjellige bruksområder. Som eksempel nevnes vibratorer utformet som Monolitten. Bakgrunnen for bekymringen er at skulpturene ikke lenger er beskyttet av åndsverksreglene, som gir enerett til å allmenngjøre og framstille eksemplarer av dem. Beskyttelsen gjelder i 70 år etter kunstnerens død, slik at den ordinære beskyttelsen utløp 1. januar dette år.

For å stoppe utvikling av produkter som anses uønsket av kommunen og museet, er det søkt om varemerkebeskyttelse for bruk av statuenes visuelle uttrykk. Til dette er det mye å si, deriblant enkelte prinsipielle motforestillinger. Uten å gå inn på de juridiske sidene av varemerkeregistreringen, eller om det er fornuftig å gjøre dette, vil jeg bare kort nevne at det finnes et annet grunnlag for å verne statuene mot krenkende bruk, nemlig det såkalte klassikervernet inntatt i åndsverkloven § 48.

Den nevnte bestemmelsen gir ved gitte tilfeller Kulturdepartementet adgang til å forby at et verk gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for opphavsmannens kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Bestemmelsen er anvendelig også når vernetiden på 70 år er utløpt. I lovens forarbeider er det framhevet at denne bestemmelsen brukes når det er «et klart behov for at det offentlige skal kunne gripe inn mot forvanskninger og offentlig gjengivelse som fra et alminnelig kulturelt synspunkt virker grovt støtende.»

Ser man på reaksjonene fra museet og kommunen, er det gode grunner for å mene at dette er tilfellet her.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook