Monsterbedriften

Her er et must for alle som elsker monsterrock.

Noen av de mest kompromissløse leverandørene av grønsj, stonerrock og skarpskåren punkmetal har forenet krefter. Ryktene om et nytt superband - Audioslave - har lenge sirkulert. Nå foreligger kvartettens selvtitulerte debutalbum, og forventningene blir innfridd.

Bak Audioslave skjuler det seg fire navn fra to av de mest sentrale 90-tallsbandene på amerikansk tungrock/metalscene: Sanger Chris Cornell fra Soundgarden, trommeslager Brad Wilk, bassist Tim Commerford og gitarist Tom Morello fra Rage Against The Machine.

Flertallet av og ryggraden i Audioslave kommer fra det illsinte og kompromissløst politiske Rage Against The Machine, som serverte en helt sinnssyk vill blanding av punk, hip hop og rå metal. Men det er likevel arven etter Chris Cornells legendariske grønsjband som tydeligvis er Audioslaves mantra. Her er mer enn hentydninger til Soundgardens to mesterverk, «Badmotorfinger» (1991) og «Superunknown» (1994). Men mens Soundgarden var med på å utforme grønsjen, er det fint lite av den slags hos Audioslave. De satser heller på grønsjfetteren stonerrock. Debutplata er mørk og seig som Black Sabbath - bluestung og gitarfengslende som Led Zeppelin, to ledestjerner for alle som bedriver monumental tungrock. Audioslave byr på kvalitet i alle ledd, her stråler melodiene, framførelsen og variasjonen.

Chris Cornell har en autoritær, men følsom stemme. Vokalen ligger i samme hypnotisk heroinherjede leie som Mark Lanegan og avdøde Layne Staley.

«Audioslave» er som julekvelden for alle som har hang til monsterband som Kuyss, Soundgarden, Screaming Tree, Alice In Chains, Queens Of The Stone Age og Foo Fighters.

AUDIOSLAVE: Når Soundgarden og Rage Against The Machine fusjonerer, blir det hardt, tungt og forferdelig festlig for alle som liker stonerrock og den slags.