ANNERLEDES: Bekymringen for om vi her har å gjøre med en kulturminister som mener norsk kultur er verdt å verne, gjorde seg først gjeldende med meg, skriver Hadia Tajik.Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
ANNERLEDES: Bekymringen for om vi her har å gjøre med en kulturminister som mener norsk kultur er verdt å verne, gjorde seg først gjeldende med meg, skriver Hadia Tajik.Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Mønsteret i Frps uttalelser

Skjer det ofte i Fremskrittspartiet at man trenger en bekreftelse på om en jurist med mastergrad i menneskerettigheter, faktisk er tilhenger av norske lover og menneskerettighetene?

Debattinnlegg

Etter at nestleder i Fremskrittspartiet Per Sandberg mandag kveld tok avstand fra utsagnene Ulf Leirstein hadde gått god for, anså jeg meg ferdig med saken. Når Mazyar Keshvari likevel skriver en kronikk om det, får han selvsagt svar.

Jeg forstår godt at Mazyar Keshvari er ukomfortabel med å bli konfrontert med mønsteret i Fremskrittspartiets angrep. Mønsteret forsvinner imidlertid ikke av at han prøver å drukne det i en ordfoss.

Det er særlig to angrep Keshvari er opptatt av å  opprettholde. Det første er påstanden fra Christian Tybring-Gjedde om at jeg «fornekter norsk kultur». Keshvari forklarer at dette var et skriftlig spørsmål om norsk kultur er verdt å verne, og noe alle kulturministre må regne med. Joda. Helt klart. Bortsett fra at bekymringen for om vi her har å gjøre med en kulturminister som mener norsk kultur er verdt å verne, aldri før har gjort seg gjeldende for Fremskrittspartiet. Den bekymringen gjorde seg først gjeldende med meg.

Så skulle man tro at den oppriktige bekymringen for om norsk kultur er verdt å verne ble beroliget av at jeg helt klart mener ja. Det ble den ikke. Bekymringen var ikke mer oppriktig enn at Frp, på tross av svaret mitt, gikk ut i avisen og hevdet at jeg «fornektet norsk kultur», noe de ikke hadde dekning for da, og heller ikke har nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den andre påstanden Keshvari er opptatt av å  forsvare er at jeg egentlig er for tvangsekteskap. Altså en ekteskapsform som er i strid med alminnelig moral, norsk lov og internasjonale prinsipper. Da lurer jeg: Skjer det ofte i Fremskrittspartiet at man trenger en bekreftelse på om en jurist med mastergrad i menneskerettigheter, faktisk er tilhenger av norske lover og menneskerettighetene? Er det noen spesiell grunn til at Fremskrittspartiet har hatt behov for å  trekke min lojalitet til norske lover, regler og verdier i tvil, når de ikke har noe faglig grunnlag for det?Her kan man bare undre seg. Det gjør i alle fall jeg.

De to ferskeste eksemplene, fra Ulf Leirstein, om at jeg driver med muslimsdominans, og godtar oppfordring til halshogging og drap, har Leirstein selv beklaget. Det er fint. Jeg registrerer at det har sittet langt inne for Fremskrittspartiets ledelse å ta avstand fra handlingene. Men nå har de gjort det. Det er også fint. Kanskje har disse dels motvillige handlingene fra Fremskrittspartiet brakt verden fremover med små skritt.

Hvorfor er ledelsens håndtering av dette viktig? For det er dette lederskap handler om: Å sette en standard. Fremskrittspartiet har med håndteringen av denne saken satt sin standard.

Årsaken til at dette er spesielt viktig, er at Fremskrittspartiets ledende tillitsvalgte ikke bare utgjør sitt partis ledelse. De utgjør landets ledelse.Sagt på en annen måte: Solveig Horne er også min inkluderingsminister.

I sitt innlegg går Keshvari langt i å hevde at jeg «ikke forstår» min rolle som politiker. Det er rett ut forfriskende. Mer av dette, Mazyar! Bring it on!

Jeg er glad for at Fremskrittspartiets angrep mot meg nå ser ut til å ha normalisert seg, fra å trekke verdigrunnlaget mitt i tvil, til å heller trekke intelligensen i tvil. Etter deres hittil etablerte mønster å bedømme, er dette å anse som fremgang. Gratulerer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook