Monsteret som ble en klassiker i siste liten
Motorpsychos viktigste album spilles i sin helhet på Øya i kveld.
|||RETRO: «Timothy's Monster» fra 1994 nyter ferdigkanoniserte status i så vel Motorpsycho-diskografien som i moderne norsk rockhistorie.
I Motorpsycho-katalogen er «TM» ensbetydende med musikalsk bråmodenhet og sjangeråpenhet, det ambisiøse dobbeltalbumet der bandet i alle mulige metaforiske betydninger slo dørene opp på vidt gap.
Brølet som stilnet Ikke bare fikk de luftet ut ordentlig i hardcore/metalkjelleren, nesten lagt av seg brølevokalen («Grindstone» er det siste alibiet) og sluppet inn frisk luft og friske ideer etter den mørke, klaustrofobiske «Demon Box».
Denne nye åpenheten ga også bandet en brått voksende og gjennom mange år svært trofast fanskare som nå har stemt fram platen til å bli framført i sin helhet (men ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge) på Øyafestivalen i kveld.
«Timothy's Monster» beredte grunnen for 15 år med mer eller mindre systematiske sjangereksersiser i spennet fra orkestrert pop via klassisk hardrock og prog til buldrende frijazz.
Banddefinerende Hvorvidt «TM» er den beste Motorpsycho-platen av dem alle kan gjerne diskuteres (Hva med «Demon Box»? «Blissard»? Eller den lett undervurderte «Trust Us»?), men det vanskelig å finne noe viktigere, mer banddefinerende og karrieresentralt album i bandets omfattende diskografi.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
