Monstermoro

Nok en teknisk seier.

FILM: Om noen fremdeles skulle være i tvil: Dagens dataanimerte filmer er teknisk så imponerende at man bare må bøye seg i støvet. Det er sci-fi-komedien «Monsters vs. Aliens» enda et eksempel på. I 3D-format blir dette enda tydeligere. Samtidig er filmen en påminnelse om at teknikk alene ikke er nok hvis man ønsker å lage mer enn flyktig underholdning.

Mystisk substans

Det er bryllupsdagen til Susan og Derek. Hun er stormende forelsket i sin tilkommende, han er stormende forelsket i - seg selv. Men så blir bruden truffet av en meteoritt inneholdende en mystisk substans, som ikke bare gjør henne kjempesterk, den gjør henne også til en kjempe. Den forvokste stakkaren blir fanget av militæret og innesperret i en topphemmelig base sammen med andre uhyrer. (Manusforfatterne har nok sett «Men in Black»). Men det er noen som er ute etter den mystiske substansen som nå finnes i kroppen til Susan. Snart står intet mindre enn hele menneskehetens framtid på spill.

Elskelige uhyrer

Styrken og svakheten til de siste filmene fra Dreamworks Animation er alle referansene til popkulturfenomener. Når doseringen er riktig («Kung Fu Panda»), er det en sann fryd. Når man gir blaffen i magemålet («Shrek 3»), blir metthetsfølelsen ubehagelig. Humoren oppleves som anstrengt for de voksne, og går over hodet på de minste. «Monsters vs. Aliens» treffer et sted midt imellom. Som gammel b-filmentusiast er det kult å møte igjen fiskemannen fra «Creature From Black Lagoon», den gale vitenskapsmannen fra «Fluen», geléklumpen fra «The Blob» og kjempemøllen Mothra fra diverse japanske produksjoner. Å gjøre disse uhyrene til elskelige og morsomme figurer er en god idé som blir godt utnyttet av manusforfatterne.

Hjerne vs. hjerte

Men så var det dette med hjerne vs. hjerte, da. Sammenliknet med den beslektede Pixarproduksjonen «Monsterbedriften», som under all teknikken og humoren har et stort, bankende hjerte, føles denne bare lunken. Men «Monsters vs. Aliens» er likevel så teknisk imponerende, spesielt i 3d, og har såpass med humor, at barnet - og filmnerden - i meg hadde det moro.

Monstermoro