«Monster»-bråk: Allerede på første dag med ansvaret for hele Justis- og beredskapsdepartementet skapte Sylvi Listhaug bråk, da hun omtalte pedofile overgripere som «monstre» på nett, i forbindelse med et utspill om at hun vil prioritere å bekjempe overgrep mot barn. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
«Monster»-bråk: Allerede på første dag med ansvaret for hele Justis- og beredskapsdepartementet skapte Sylvi Listhaug bråk, da hun omtalte pedofile overgripere som «monstre» på nett, i forbindelse med et utspill om at hun vil prioritere å bekjempe overgrep mot barn. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Innsats mot overgrep mot barn:

Monsterprat eller handlekraft?

Justisministeren har det i munnen, men regjeringens politikk står foreløpig ikke i stil.

Meninger

Monstre finnes ikke. Men det finnes folk som utsetter egne og andres barn for de verste forbrytelser. Som begår så grusomme overgrep at det nesten ikke er til å tro. Men dette er ikke handlinger som begås av monstre, for slike vesener finnes bare i eventyr og på film.

Overgriperne er lærere, ingeniører og leger. Trenere på det lokale fotballaget som ser helt vanlige ut. De har verken flere hoder eller det som verre er. De er noens kollega, noens venn, mor eller far.

– Det er menn i dress man skal passe seg for, ble jeg en gang fortalt. Det er noe i det. Man kan ikke se på noen om de er snille eller slemme.

Likevel velger altså landets justisminister å si at overgriperne er monstre. I populismens navn. Selv om dem som jobber med mennesker utsatt for vold og overgrep mener det virker mot sin hensikt.

Foto: Peter Mydske
Foto: Peter Mydske Vis mer

En av disse er Sidsel Fjelltun, nestleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep. Hun uttalte følgende til Rogalands Avis 29. januar: «Når man snakker om monstre kan det være vanskelig for barn å skjønne at overgriper kan være ens egen mor eller bror, en lærer på skolen, et vanlig menneske. Det kan bli vanskeligere for dem å melde ifra».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så når Sylvi Listhaug roper og skriker om monstre, for å virke tøff og handlekraftig, slår hun ikke bare inn åpne dører ved å fortelle at pedofili er noe jævelskap (for det viste vi alle sammen også før hun ble justisminister). Hun gjør det også på en måte som potensielt vil gjøre det vanskeligere å si fra for dem som utsettes. Det er det siste som trengs og det motsatte av å bekjempe overgrep mot barn.

Når Anine Kierulf, fagdirektør ved Norsk institutt for menneskerettigheter, i Dagsnytt atten den 26. januar, påpeker at det er mennesker ikke monstre som begår overgrep, velger justisministeren å tegne opp et bilde av at Kierulf synes synd på de pedofile. Hun beskylder Kierulf for å gjøre de pedofile til ofre, for å ikke være opptatt av barna. Beskyldningene fra Listhaugs side er hårreisende.

Sylvi Listhaug skal som justisminister forvalte hele landets justispolitikk. Det gir grunn til bekymring når hun viser manglende kunnskap om hva som forebygger og bekjemper kriminalitet og når hun utfordrer det vi til nå har vært enige om i Norge, en human strafferettspleie, som Kierulf i Dagsnytt atten helt riktig beskriver som en stolt norsk verdi.

Etter mange år i politikken har jeg lært at når noen bruker store ord, uten å fylle dem med innhold, så er det grunn til å være på vakt. Monster-saken til Listhaug er et sånt øyeblikk. Hun karakteriserer og snakker om strykinger, men sier ikke hva det er eller når det kommer. Hvem skal styrkes og når? Hun snakker ikke om de store behovene i politidistriktene, der sakene skal etterforskes og oppklares.

Samtidig vet vi at ressursbehovet i politidistriktene er betydelig og at regjeringen heller ikke i 2018 øker bevilgningene i takt med utviklingen i antall saker. I 2016 dokumenterte Oslo politidistrikt 56 overgrep mot barn, i 2017 dokumenterte de 368. Mismatchen mellom saksmengde, oppgaver og pengene som bevilges øker.

I Oslo politidistrikt legges voldtektssaker mot voksne på vent fordi kapasiteten er sprengt. Ingen barnehus har så langt klart å holde fristene for barneavhør og vi vet at mange steder blir sakene liggende etter avhøret fordi det ikke er kapasitet til å etterforske.

Seksjonssjef i Oslo politidistrikt Kari-Janne Lid sier til Politiforum 18. januar at «vi er sikre på at vi kan gange antallet saker med ti hvis vi hadde hatt kapasitet til å iverksette etterforskning i alle sakene vi har liggende som involverer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller seksualisering av barn».

Problemet er altså kapasitet, eller sagt på en annen måte, penger. Men Listhaug sier verken hvor pengene skal komme, hvor mye det er snakk om eller når de kommer. Likevel snakker hun om en «satsing». Foreløpig har hun ikke fylt denne «satsingen» med noe som helst.

Justisministeren skryter av det skal bygges opp et Cybercrime-senter i Kripos. Men unnlater å fortelle at regjeringen ikke har bevilget penger til dette. At senteret skal betales av politidistriktene, som kommer til å måtte kutte andre steder. All ære til politiet for å få dette på plass. Ingen ære til Listhaug og den blåblå regjeringen.

Listhaug vil nok si at dette er svartmaling. Men jeg sier som henne, jeg kaller en spade for en spade. Hun kommer til å fortsette å skryte over alle pengene hun har bevilget, men som politidistriktene ikke har sett. Over Cyber-senteret, som regjeringen ikke har finansiert. Snakke om etterforskningsløftet som politiet selv er bekymret for at ikke blir mer enn et løfte, med mindre det snart kommer penger.

Og vise til opptrappingsplanen regjeringen la frem mot vold og overgrep. Men hun kommer ikke til å fortelle at den verken er konkret, forpliktende eller finansiert. Eller at både Barneombudet og UNICEF slaktet den.

Alle er mot overgrep mot barn, og man kan godt ha en konkurranse om hvem som tør å bruke de tøffeste karakteristikkene. Den vinner populistiske Frp. Men hvis man vil redde barna som utsettes for overgrep, hvis man vi forebygge mer og straffe flere overgripere, så må man gjøre det som virker. Her vil jeg og Arbeiderpartiet være pådrivere, slik vi har vært i en årrekke.

Vi kommer til å foreslå flere konkrete forslag i Stortinget neste uke. Så får vi se om Listhaug vil støtte forslagene, eller om hun bare vil fortsette å slenge rundt seg med karakteristikker, store ord og løfter.