DEBATT

Monstre i norsk strafferettspleie

Oppførselen og talemåtene til den nye justisministeren i Solbergs regjering er helt uten sidestykke i norsk kriminalpolitikk. Men den er delvis forståelig hvis man ser kriminalpolitikken i en litt større sammenheng.

FANTASIFOSTER: - Monstre er fantasifostre om ikke-menneskelige skikkelser som kommer utenfra og typisk spiser og lemlester oss på det mest bestialske vis. I strafferetten sluttet man for alvor å se for seg gjerningsmenn som monstre da opplysningstiden slo inn i dette landet langt mot nord, skriver artikkelforfatteren. Tegning: Wikicommons
FANTASIFOSTER: - Monstre er fantasifostre om ikke-menneskelige skikkelser som kommer utenfra og typisk spiser og lemlester oss på det mest bestialske vis. I strafferetten sluttet man for alvor å se for seg gjerningsmenn som monstre da opplysningstiden slo inn i dette landet langt mot nord, skriver artikkelforfatteren. Tegning: Wikicommons Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Skal man omtale mennesker som reiser utenlands med den hensikt å pleie seksuelle forbindelser med barn for monstre? Solbergregjeringens nye justisminister har fått mye kritikk for dette ordvalget, men det gir delvis mening hvis man ser kriminalpolitikken i en litt større sammenheng.

Monstre har spilt en viktig rolle i kriminalpolitikken. Men i motsetning til spader og andre praktiske redskaper, henviser «monster» til en mytisk figur. Monstre er fantasifostre om ikke-menneskelige skikkelser som kommer utenfra og typisk spiser og lemlester oss på det mest bestialske vis. I strafferetten sluttet man for alvor å se for seg gjerningsmenn som monstre da opplysningstiden slo inn i dette landet langt mot nord. Vi avskaffet korporlige avstraffelser og etter hvert dødsstraffen. Vi avskrev muligheten for å drepe egne borgere og dermed ble vi nødt til å ta inn over oss en helt ny virkelighet: selv de verste forbrytere skal betraktes som medlemmer av samfunnet etter endt soning.

Kriminologen Nils Christie erklærte på 90-tallet at monstre ikke finnes. Han hadde møtt mange av de som sto bak de mest grusomme ugjerninger, men han hadde aldri møtt noen han ikke kunne føre en rimelig samtale med. Men grusomme, monstrøse handlinger, de finnes. Christie selv var ikke ukjent med de verste grusomheter verden har sett, faktisk kretset hele hans forfatterskap om å forhindre at de skulle hende igjen. For ham var det imidlertid viktig å holde fast ved at gjerningsmennene, også pedofile sist de var i medias fokus midt på 90-tallet, skulle forstås som mennesker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer