For fire år siden snublet vi over informasjon om et menneskelig zoo som hadde eksistert i Oslos hjerte i 1914. Menn, kvinner og barn, var på utstilling i en «Kongolandsby» av stråhytter, der publikum kunne gå storøyd rundt og betrakte «negrene» i deres «naturlige element».

Siden ingen av oss er fra dette landet, trodde vi, naturligvis, at historien om denne Kongolandsbyen var allment kjent blant Norges innfødte. Vi ville lære mer om de rådende oppfatningene om denne hendelsen, så vi begynte å spørre rundt. Det viste seg raskt at nesten ingen vi snakket med noen gang hadde hørt om dette, selv folk som hadde kjennskap til slike menneskelige zooer i andre land. I og med at utstillingen i sin tid var så populær - 1.4 millioner besøkende så den på et tidspunkt da Norges befolkning var 2 millioner - var dette fraværet av kunnskap om Kongolandsbyen mildt sagt overraskende. Det er vanskelig å forstå hvordan noe sånt bare kunne slettes fra den kollektive hukommelsen.

I mai kommer vi til å gjenskape Kongolandsbyen. I tro kopi, på samme sted, hundre år senere. Byggingen er i gang, utstillingen åpner 15. mai.