Monumentalt oktoberdikt

Bak pseudonymet Belle & Sebastian gjemmer det seg en tredjeklassing fra Øvre Årdal. - Målet er å lære meg å skrive skikkelig, sier Skolekammerets oktoberpoet.

- Det er en ære å få være månedens poet i Skolekammeret, skriver månedens elevpoet for oktober. Vi kan avsløre at bak «Belle & Sebastian» skjuler det seg en jente i 3. klasse fra Øvre Årdal, men mer enn det vil hun ikke fortelle.

- Noe av det som er friheten med Skolekammeret/Diktkammeret er at man ikke blir vurdert utifra alder, utseende, kjønn eller hvor man kommer fra, sier hun.

Kunstinteressert

Hun ble månedens poet i oktober med diktet «monumenter», som det var høyt nivå på.

- Skriver du mye?

- Jeg har skrevet skikkelig i ett år, og skriver fortsatt. Men nå skriver jeg mer kortprosa/noveller enn lyrikk, svarer hun, og forteller at hun tidligere har skrevet mye under et annet navn på Diktkammeret.

Oktoberpoeten i Skolekammeret er interessert i musikk, litteratur og filosofi. Hun tenker på å studere sistnevnte etter endt videregående skole. Og skrivinga er tydeligvis høyt prioritert.

- Målet er å lære meg å skrive skikkelig, og finne mitt eget uttrykk.

Les diktet!

monumenter

lytter til lydene

av hjul mot våt asfalt

du skotter mot gjennomsnittlige gatelykter

og blinkende lys bak vindgisseldramaet: greiner

husker alltid bevegelsene

de oransjkledde

på brua

kjenner igjen røykformuleringene fra fabrikken

og vindbølgene oppover elva

rosebladene som nysgjerriggjør fiskene

flammene som også druknet

minnene som ble ettersøkt

Belle & Sebastian

Juryens begrunnelse

Vi syns dette er et spennende dikt! Språket er originalt («gjennomsnittlige gatelykter», «røykformuleringene fra fabrikken») uten å være oppkonstruert og søkt, og fungerer bra innenfor den scenen som skisseres: To mennesker, en regntung høstkveld i en norsk industriby, en bro, en elv. Forfatteren skriver fram om ikke «ei tydeleg verd», så i alle fall en stemningsfull og tydelig scene med mye mørke og mystikk rundt. Diktet lar overgangen mellom det ytre og det indre gli fint over i hverandre, og det slutter underlig og rart med å trekke tråder tilbake i tid.

Gratulerer med et flott dikt!