Moonspell

Monumentale metal- symfonikere.

CD: Rent bortsett fra at det evinnelige omkvedet om at «life is meaningless» og det som verre er, er ikke portugisiske Moonspell helt tapt bak en stol på sitt tiende studioalbum. Bandet som på sine yngre dager tråkket dypere inn i black metal-skauen, har de siste ti åra bygget bru mellom gothere og den mer symfoniske leiren av ekstremmetalen. «Night Eternal» sparer ikke på kruttet, her bevrer det av pompøs orkestrering, patosladet sang og vellagret dommedagsstemning. Man blir fort matlei av den slags, men Moonspell vet hvordan man legger opp løpet slik at man ikke sliter seg ut før målstreken. Variasjon og dynamikk er med andre ord godt ivaretatt. «All Tragic Heights» er massiv og iørefallende, mens «Dreamless» lukter på det sakrale. For dem som trives et sted mellom nyere Samael og Sisters of Mercy, er dette en trygg investering.