Moore øver seg på Oslo

LONDON (Dagbladet): Det er ikke ofte Gary Moore slipper pressen inn på øvingene. For Dagbladet gjør han likevel et unntak ettersom turneen er så nært forestående at han ikke har tid til å gjøre intervjuet andre steder. 14. november er Oslo stoppestedet. Over 30 år etter at han første gang gjestet fjordriket.

Gigant-lokale

Noe lite kjellerlokale hadde vi vel ikke forventet, men rommet er likevel langt større enn forestillingene. De færreste band får opptre på klubber av denne dimensjonen. Og anlegget de øver på er sånn som man bare ser på stadionkonserter. Renheten er også slående. Det er ingen tomme ølflasker å se. Ingen skitne kopper. Ikke engang noen halvspiste pizzarester til å gi oss hint om at lokalet er viet rock'n'roll.

Det er her Oasis, Offspring og Jamiroquai gjør sine forberedelser før de drar på verdensturné. Og det er her Gary Moore terper detaljer med sitt tremannsstore backingband dagene før han skal ut på veien.

- Hva om du heller spiller slik? sier Gary og viser på gitaren.

Han foreslår en endring i en bassoppgang. Og detaljen blir gjennomgått et titall ganger før han er fornøyd. Det skal trenede ører til for å høre forskjellen.

Big Beat-fan

Gary Moore har alltid vært en musikalsk nomade. Han gikk fra heavy metal til jazzrock, via FM-rock og keltisk musikk til blues. Øyenbrynene blir likevel hevet til nye høyder når han på det nye albumet «A Different Beat» gir seg big beat i vold. Selv synes han ikke overgangen er så unaturlig:

- De siste årene har det mest interessante nye kommet fra dance-undergrunnen, med jungle og big beat. Pop har blitt mer og mer uinteressant, så det er naturlig at jeg har gått andre steder for å finne inspirasjon, sier han.

- Dette er ikke noen streit dance-plate. Men den er sterkt influert av ting som de siste årene har dukket opp av dance-grooves. Det er stort sett det jeg hører på for tida. Jeg har i flere år vært fan av LTJ Bukem og Norman Cooke, og denne platen er mitt forsøk på å definere en gitarist i 1999s lydbilde.

Fatboy Slim-hyllest

Albumet er sluppet så nylig at Gary ennå ikke har rukket å få noen respons fra fanskaren. Han har derimot fått en del hyggelige tilbakemeldinger fra musikkpressen, noe som ikke akkurat skjer for ofte.

- Jeg håper folk lytter fordomsfritt. Det er viktig å fornye seg, ellers ender man fort opp som de nitriste heavybandene som leverer samme plate i tjue år. Å jobbe med programmerte trommer er noe jeg ikke har gjort før, og det var svært stimulerende, sier han.

Trommemaskin er én ting. På enkelte av låtene går han så langt som til å lage ren big beat, og en av dem er sågar remiksen av «E-Z Rollers». Låten «Fatboy» kan gi noen og enhver kaffen i vrangstrupen. Den høres ut som en pastisj over Fatboy Slims «Rockefella Skank».

- Jeg måtte bare kalle låten «Fatboy», ettersom jeg likevel har ham å takke for inspirasjonen til den. I tillegg er det ikke til å stikke under en stol at låten er farlig lik det han driver med, ler Gary Moore

- Du har ikke tenkt å få han til å remikse noen av singlene?

- Nei, det tør jeg ikke spørre ham om. Han er kongen, fastslår Moore.

Vil fansen kunne vente seg et raveparty i stedet for en konsert når han i neste måned gjester Rockefeller?

- Ikke helt. Settet blir hovedsaklig bluespreget, men vi spiller en del av låtene fra den nye plata, også.

MUSIKALSK NOMADE: Gary Moore finpusser med kompet foran en ny turné. - Jeg håper folk lytter fordomsfritt, sier han.