Mor Angelas kamp

Landsmoder Angela Merkel vinner valget på søndag - samme hvilket parti som får flest stemmer i Tyskland.

LANDSMODEREN:  Angela Merkel vinner søndagens valg. Alt tyder på at hun kommer til å levere 40 prosent av stemmene. Foto: AFP / NTB Scanpix
LANDSMODEREN: Angela Merkel vinner søndagens valg. Alt tyder på at hun kommer til å levere 40 prosent av stemmene. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

 BERLIN (Dagbladet): Den østtyske prestedattera kikker gjerne blygt til venstre og lesper lett, når hun får ubetimelige spørsmål. På valgkampens eneste direkte tv-møte med den sosialdemokratiske hovedmotstanderen Peer Steinbrück, var det mer enn pinlig da hun ble presset til å gi et klart svar på spørsmålet om homofile pars rett til adopsjon. Som om hun var et urutinert gudsord fra landet, vedgikk en knisende Merkel til slutt sin motstand. Den skyldtes en magefølelse som går ut på at dette er for tidlig, sa hun - og innkasserte trampeklapp fra publikum.

Under valgkampen er hun først og fremst synlig på digre plakater, hvor det står slogans som at «Tyskland er sterkt og skal fortsette å være det» - og at så lenge Angie sitter ved roret, så står nasjonen godt rustet. Når hun en sjelden gang iblant dukker opp på et velgermøte, så unngår hun møysommelig å bevege seg inn på stridstemaer. Budskapet er at Angela Merkel «gjerne er tysk kansler og vil gjerne fortsette å være det».

Alvorlige saker - som at åtte millioner tyskere tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønna - blir føyset vekk med et fromt ønske om at partene i arbeidslivet selv kommer til å løse problemene. Hun vil bare ikke - som sosialdemokratene - ha lovfestet en minstebetaling på åtte og en halv euro i timen. Men at alle mennesker egentlig bør kunne leve av det får for 42 timer i uka, er hun i prinsippet enig i.

Atomfysiker Merkel dukket opp på den politiske arenaen i forbindelse med Murens fall. Hun ble oppdaget av Helmut Kohl, som kalte henne for «jenta mi» og utnevnte den unge kvinnen til noe så absurd som «minister for kvinner og ungdom». Senere fikk hun overta miljødepartementet. I 1999 satt hun som kristeligdemokratisk generalsekretær, da Helmut Kohl ble avslørt som mottaker av millioner D-mark i ulovlig partistøtte fra private.
Mens de selvutnevnte kronprinsene i partiet - og dem var det ikke få av - satt musestille i hver sin krok, disket Angela Merkel opp med et helsides frontalangrep i ærverdige Frankfurter Allgemeine Zeitung. Tida var moden for å legge Kohl-perioden bak seg, lød det godt polstrede budskapet. Mange opplevde det som at hun selv stakk kniven i sin egen oppfinner og læremesters rygg.

Mens den gamle garden ble spilt ut over sidelinja, tok Merkel oppgjør med den interne konkurransen. De som ikke var utmanøvrert før hun i 2004 - omsider - ble kåret til kanslerkandidat, har mer eller mindre frivillig skygget banen etter at hun den 22. november samme år ble Forbundsrepublikkens første kvinnelige kansler. De hadde ellers hatt mye å innvende mot å gå til valg med henne som frontfigur. Ikke bare er hun kvinne, men protestant, barnløs, fraskilt, samboende og akademiker. Men aller verst: Hun kom fra DDR og hadde slett ikke trådt sine barnesko i CDU. Og hun kjente vel knapt vesttyske politiske tradisjoner?

Koalisjonspartnerne i FDP beveger seg få dager før valget farlig nær sperregrensen. Selv kommer Angela til å levere omkring 40 prosent. Hvis ikke liberalerne håver inn resten, vil hun nådeløst foreslå en koalisjon med sosialdemokratene.
En overveiende majoritet av tyskerne sier i meningsmålinger at de mer enn gjerne kunne tenke seg en stor koalisjon - hvis det bare blir med «Mutter'n» som sjef. Hun reddet de europeiske bankene og etterpå euroen, og det står åpenbart respekt av henne ute i den store verden. Så ser de heller stort på at energiprisene for vanlige forbrukere går rett i været og at det mangler hundretusener av barnehageplasser.

Jernkansleren er blitt en sann mester i aldri å avsløre hva hun egentlig mener om viktige tema. Innad i eget parti skal hun balansere mellom religiøse og økonomiske interesser av alle avskygninger. Hvis hun vil ha lovfestet kvinnerepresentasjon i styret for større selskaper, lyder det et ramaskrik fra høyresiden og liberalistene - som allerede mistenker dama for å være en lyserød ulv i blå fårepels. Og hvis hun ikke vil, så er det oppstand i kvinnefløyen og blant modernistene i de store byene.

På søndagskvelden er det slutt med å snakke nedsettende om SPD og sosialdemokraters manglende evne til å regjere et land. For da vil Angela Merkel takke velgerne for tilliten, og slå fast at dette ikke kan bli annet enn et samarbeid mellom hennes eget parti og de - til nå - forhatte sosialdemokratene. Med Mor i spissen - selvsagt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.