Mor, kjære mor

Stålende Almodóvar gjenforenes med sine «gamle» divaer.

FILM: Det er muligens ikke særlig bra for divaimaget å avbildes på do mens man sitter og tisser så det klinger i skåla. Men det er akkurat det Pedro Almodóvar lar Penélope Cruz gjøre i «Volver», eller «Å vende tilbake», og hun gjør sitt livs rolle.Det er noe så ekte, stofflig og fysisk intimt over alle kvinneportrettene i denne filmen, som mange ser på som en slags oppfølger til «Alt om min mor». Den iboende kjærlighetserklæringen til kvinnene, og til mødrene især, er i alle fall den samme.Her blander Almodóvar komedie og melodrama med raus hånd, og resultatet er blitt en rundere, mer folkelig film. De skarpe kantene fra oppvekstfilmen «Dårlig oppdragelse» er ikke her, og de velkjente Almodóvar-freakene - transseksuelle narkomane, gravide nonner osv. - er heller ikke dominerende i «Volver». Spøkelser, derimot, svelger vi lett.

Mennenes graver

Han vender tilbake til så mye her. Til barndommens La Mancha der filmen åpner med flittige kvinnehender som polerer sine menns og fedres graver. Her dør menn tidlig, ofte i branner som blir ustyrlige i den kraftige vinden, den som er kjent for å gjøre kvinner gale.Hit er søstrene Raimunda (Cruz) og Sole (Lola Dueñas) kommet fra Madrid for å stelle graven og besøke gamle slektninger, og her snakkes det i alminnelige vendinger om de døde som viser seg for de levende når de har noe uoppgjort å rette opp. Vel tilbake i Madrid igjen banker det heftig i bagasjerommet på Soles bil. Ut stiger mor Irenes (Carmen Maura) gjenferd. Hun ber om en hårklipp og et fargeskyll av Sole som driver illegal frisørsalong på badet hjemme.Irene døde angivelig sammen med sin mann i en av disse heftige brannene. Sole skjuler morens gjenkomst for Raimunda, som har annet å stri med. En dag Raimunda kommer hjem fra vaskejobben, står hennes 14-årige datter Paula (Yohana Cobo) skjelvende og venter på henne. På kjøkkenet, i en blodpøl, ligger Raimundas mann, død. Paula har besvart hans seksuelle tilnærmelser med kjøkkenkniven.

Fargesterkt

Kniven under liket er rød av blod. Det er den samme som Raimunda hakker tomater og paprika med. Men Almodóvars røde signatur trer fram i all sin «prakt» idet mor og datter forsøker å tørke opp blodet med hvitt kjøkkenpapir som suger til seg det røde. Det frodige og fargesterke i «Volver» aksentueres av Almodóvars tydelige referanser til de italienske filmdivaene fra 1950-tallet. Penélope Cruz\' rollefigur er jordnær og praktisk og samtidig feiende flott med sine dype utringninger og mørke øyne. Carmen Maura, som gjør comeback som Almodóvar-stjerne etter 18 års fravær, er verdens mest tilforlatelige spøkelse med sin åpenbare begrunnelse for å vende tilbake. Intrigen er som vanlig spesiell, trukket i alle retninger mot det usannsynlige, og nå også mot det tilsynelatende overnaturlige. Men Almodóvars evne til gjøre det bisarre allmenngyldig gjør at man aksepterer hver omdreining. «Volver» er rett og slett en deilig film.