MOTELL I SÆRKLASSE: Seriemorder Norman Bates og hans mor er to av film- og litteraturhistoriens mest berømte figurer. I «Bates Motel» forsøker Freddie Highmore (t.v.) og Vera Farmiga å vise hvordan det kunne gå så galt. Foto: NRK.
MOTELL I SÆRKLASSE: Seriemorder Norman Bates og hans mor er to av film- og litteraturhistoriens mest berømte figurer. I «Bates Motel» forsøker Freddie Highmore (t.v.) og Vera Farmiga å vise hvordan det kunne gå så galt. Foto: NRK.Vis mer

Mor og sønn Bates har en nedtonet, foruroligende dybde

Men hvorfor ikke stole på at vi tåler litt 50-tall?

TV-SERIE: Hva var det med Norman Bates? Spørsmålet besvares kanskje i Alfred Hitchcocks ikoniske skrekkfilm «Psycho» (1960, basert på Robert Blochs bok), men i avsløringen av seriemorderens schizofreni og sykelige morsbinding ligger også utgangspunktet for en større fortelling: Hvordan gikk det til?

Så har da filmen blant flere oppfølgere allerede vært gjenstand for to om forhistorien, «Psycho IV: The Beginning» og TV-filmen «Bates Motel».

I serien «Bates Motel» er igjen Normans oppvekst i fokus. Etter farens brå og litt mystiske død, flytter han som 17-åring med moren Norma for å ta over et slitent motell. Men deres forsøk på en ny start viser seg snart å ikke ha det potensialet de håpet på, i en småby der mange har farlige hemmeligheter.

Allerede i første episode får Norman sin første nærkontakt med drap, i en hendelse som introduserer flere nøkkelelementer i «Psycho»: Motellrommet, badekaret, kniven og offerets fuktige endestasjon.

Fatalt mor og sønn-forhold
Sentralt i «Bates Motel» står forholdet mellom Norman (spilt av Freddie Highmore) og hans mor (Vera Farmiga). Dette er seriens sterkeste kort — ikke bare fordi temaet er det mest spennende i lys av det som skal komme, men også på grunn av Highmores og Farmigas innsats. De gir rollefigurene en nedtonet, men foruroligende intens dybde.

Highmores Norman har den samme naivt sjarmerende, men fjerne utstrålingen som Anthony Perkins' originale, mens Norma framstår intelligent og handlekraftig, men nevrotisk. I det subtile samspillet kommer det usunt nære båndet akkurat tydelig nok fram — om det er når Norma skifter klær foran sønnen, eller når det svartner for ham fordi noen våger å kalle henne hore.

Samtidig får vi en grunnleggende sympati med dem begge, gjennom morens altoverskyggende behov for å beskytte Norman, og hans usikre håndtering av skyggesider han oppdager i seg selv. Og hele tiden vet vi hvor galt det vil ende.

Forstyrrende nåtid
Men der spenningen mellom mor og sønn fascinerer, brytes nerven i møte med det utvidede universet.

En viktig endring er nemlig gjort med denne historien. Den er satt i nåtid. Skjønt, ikke helt og holdent. Mens Normans verden utenfor hjemmet inneholder både smarttelefoner og tenåringsmote, fungerer huset og motellet som en slags tidskapsel, der alt fra interiøret til Norman og Norma selv er av en annen tid.

Desto mer skurrer det når verdenene møtes, som når Normans eldre halvbror flytter inn med sine hettejakker og skjeggstubber. Kanskje er det ment å tydeliggjøre boblen de to lever i, men det er overflødig.

MERKELIG GREP: Handlingen i «Bates Motel» finner sted før «Psycho», men er satt i nåtid. Foto: NRK.
MERKELIG GREP: Handlingen i «Bates Motel» finner sted før «Psycho», men er satt i nåtid. Foto: NRK. Vis mer

I en TV-tid der «Mad Men» er en av de sterkeste merkevarene, hvorfor ikke stole på at publikum tåler litt 50-tall?

Det er også en uoverensstemmelse i fortellerstilen i disse parallelle delene. Isolert sett er tenåringsdramaet småsjarmerende og de lurende og mer action-pregede mysteriene spennende nok, men en helhetlig fortelling med de samme elementene ville hevet «Bates Motel» til en annen klasse.

OPPHAVET: Janet Leigh som Marion Crane i Alfred Hitchcocks filmklassiker «Psycho». Foto: AP/NTB Scanpix.
OPPHAVET: Janet Leigh som Marion Crane i Alfred Hitchcocks filmklassiker «Psycho». Foto: AP/NTB Scanpix. Vis mer