LEGENDARISK: Michael Palin (69) bidro til å endre alle begreper om humor som medlem av gruppe Monty Python. Nå kommer han med romanen «Helt sant!». Foto: Lars Eivind Bones
LEGENDARISK: Michael Palin (69) bidro til å endre alle begreper om humor som medlem av gruppe Monty Python. Nå kommer han med romanen «Helt sant!». Foto: Lars Eivind BonesVis mer

- Mor trikset med prevensjonen

Monty Python-legenden Michael Palin skulle aldri vært født.

(Dagbladet:) - Hun har hatt tre fester allerede, sier Palin om svigermoren som fyller 100.
- Alle er utslitt, før selve dagen. Hun er på ballen hele tida.

- Hva med deg? Du fyller snart 70?
- Jeg skal holde ett selskap. Det klarer seg lenge.

Monty Python-veteranen er i Norge som romanforfatter. Boka «Helt sant!» («The Truth») er oversatt til norsk, en satirisk fabel om en lettere avdanket journalist som skal skrive en bioigrafi om en legendarisk miljøaktivist; et oppdrag som fører ham på ville veier blant utilregnelige mennesker i Indias urskoger.

- En forfatter som kaller en bok «sannheten» må enten være gal eller meget ironisk?
- Jeg er litt av begge deler. Selvsagt er boka satirisk. Hva er idealisme? Og hva er sannhet? Det ett menneske tror på, er vranglære for et annet. Den handler ikke om å være sikker på noen ting. Snarere om at idealisme er noe man skal være forsiktig med.

- Ikke helt ulikt det Monthy Python forfektet?
- Absolutt. Vi snudde verden opp ned. Vi gjorde alt det vi fikk høre at vi ikke kunne gjøre. For oss var det absurde en naturlig tilstand. På den måten forsøkte vi å ta rotta på alt som var pompøst og alvorlig. Og vise hvor vanskelig folk har for å avfinne seg med at de har tatt feil.

- Du har skrevet masse reisebøker, og en tidligere roman, i 1995. Har du savnet skrivingen?
- Jeg kan egentlig bare to ting. Å spille og å skrive. Akkurat nå hadde jeg ikke noe annet på tapetet.

- Du har gått fra suksess til suksess. Men hovedpersonen din er en taper. Har du noe felles med ham?
- Jeg føler aldri at jeg er garantert å lykkes. Alle slag må vinnes. Når du gjør det bra, blir fallhøyden desto større neste gang. Jeg elsker å skrive. Det er hele tida en utfordring. Man kan alltid gjøre det bedre. Enhver forfatter er opptatt av å si noe som ikke er sagt før, i hvert fall ikke på samme måte.

- Du har lagd en rekke populære reiseprogrammer for BBC. Hvordan havnet du i den bransjen?
- Jeg vokste opp i Sheffield. Der følte jeg meg innestengt. Jeg leste reiselitteratur i store mengder og drømte om å komme vekk. Så kom Monty Python-perioden. Vi reiste en del, men det var noe jeg savnet. Jeg ville se mer enn hotellrom og teaterscener. Så dukket en produsent fra BBC opp, i 1988. De ville ha meg til å være programleder i en filmversjon av Jules Vernes «Jorden rundt på 80 dager». «Bare du kan gjøre dette», sa han. Med din humor, din uavhengighet. Jeg ble smigret. Litt seinere på turen kom vi til Madras. Vi var slitne, tok en øl. Plutselig tilsto han. «Du var den femte vi spurte», sa han. «Men du var den eneste som sa ja.»

- Siden har du reist kloden rundt, i sju serier, blant annet i Hemingways fotspor?
- Jeg leste alt om Hemingway i forbindelse med min forrige roman, «Hemingway?s Chair». Han hadde mange sider og gjorde mye dumt, giftet seg med feil kvinner, og så videre. Men han var en fantastisk reisende, alltid på farten. Han bodde bare ti år i USA. Dermed fødte jeg ideen om å følge hans fotspor, i Italia, Spania, Afrika, Cuba. Men han hadde alltid denne usikkerheten, en svart hund i sjelen som glefset etter ham. Når han fant ut at han ikke kunne skrive mer, tok han farvel. Jeg leste et intervju med ham en gang, med Lillian Hellman. Han var bånnsur. Han skulle på shopping, med kona. Tenk deg det! Hemingway tvunget med ut for å shoppe. For en utrolig situasjon.

- Det kunne kanskje blitt en god Python-sketsj?
- Noen ganger tenker jeg på det kuriøse at alle Python-medlemmene er født under krigen. Midt i en tid da man ikke skulle tro noen ville sette barn til verden. John ble unnfanget først, deretter Terry Gilliam og Terry Jones. Eric Idle og jeg kom til slutt. Vi må ha hatt modige foreldre. Min mor fortalte meg forresten at jeg ikke skulle vært født. Hun lurte faren min.

- Javel?
- Han ville ikke ha flere barn. Særlig ikke en sønn som ville koste flust å utdanne.

- Hva skjedde?
- Faren min trodde at han var trygg. Men mor trikset med prevensjonen. Det er i hvert fall hva hun fortalte meg. Far ble visstnok både overrasket og skuffet. Men jeg ble født. Sånn kan det gå.