«Moralen i dette programmet er sponset av - Bill Clinton!»

Amerikanske myndigheter har kjøpt antidopbudskap i populære tv-serier. Ikke fortell det til Valgerd Svarstad Haugland!

TO UNGE GUTTER prøver hasj for første gang i en amerikansk tv-serie. I manuset er de selvsikre og populære, men nysgjerrige gutter. Etter at Clintons antinarkokontor har gått gjennom såpeskissen, er guttene plutselig skoletapere som er tydelig flaue over narkoflørtingen sin. Tv-selskapet får annonsedollar, staten får et nytt våpen i kampen mot narkotika.

Nettavisa Salon avslørte nylig at amerikanske myndigheter i løpet av halvannet år har betalt over 25 millioner dollar til tv-bransjen for å støtte opp om kampen mot narkotika.

Tv-serier som «Akutten», «Cosby», «Beverly Hills 90210», «Chicago Hope» og «7th Heaven» har fylt episodene sine med antidoppropaganda for å innkassere statlige annonsekroner.

Mange av seriene har gått på norske tv-skjermer.

POPULÆRE UNGDOMSSERIER blir manipulert og manus fikset på i en nærkommunistisk sensurordning. Narkodødsfall, karrierer ødelagt av heroin, alkoholrelaterte voldtekter, psykoser og den rette måten å si «Nei, takk» på, blir belønnet. Alt som kan relateres til den offentlige narkopolitikken gir fristilt annonseplass.

Det startet med Kongressens vedtak om en diger holdningskampanje i kampen mot rusmisbruk. 200 millioner dollar ble satt av til kjøp av reklameplass på amerikanske tv-stasjoner.

Men det var ikke bare annonser de fikk.

Clintons narkobyråkrater og seks tv-selskaper kokte sammen en hemmelig avtale: Spre det gode budskap, tjen penger! Hvis utvalgte tv-programmer fikk skrevet inn antidopmotiver, kunne tv-stasjonene selge statens annonseplasser til andre. Narkodirektør general Barry R. McCaffreys og hans fotsoldater ga «karakterer» for hvor oppbyggelig budskap tv-seriene har levert. Tre «enheter» tilsvarer prisen på tre 30-sekunders reklamespoter på samme kanal.

En god deal, hadde det ikke vært for at seerne aldri fikk vite om den.

Både Bill Clinton og narkotikakontoret avviser at det er upassende å snikpropagandere i tv-serier. Presidenten sa på en pressekonferanse nylig at han syntes avtalen var «a good thing».

Og McCaffrey antydet på CNN forleden at kampanjen var delvis ansvarlig for nedgangen på 13 prosent i amerikanske tenåringers dopmisbruk. Samtidig bekreftet han alle fakta i avsløringene.

«Vi dikterer ikke disse forandringene. Vi bare gir en økonomisk motivasjon til å gjøre det,» sier Alan Levitt, kampanjeleder hos McCaffrey.

Tv-stasjonen CBS har sagt at de er stolte over å delta i krigen mot narkotika på denne måten, mens andre i bransjen er rystet og mener publikum blir ført bak lyset.

«For meg virker dette som propaganda til salgs. Jeg mister helt pusten av at selskaper setter en prislapp på sine plikter overfor publikum,» sier mediekommentator Bill Kovach.

DET ER LETT Å bli blind når du drar sverdet i Det Godes Hensikt. Kanskje er det en dårlig idé å vise denne saken til Valgerd Svarstad Haugland.

Norske myndigheter har jo også satset sterkt på holdningskampanjer i kampen mot rusmisbruk. Også her i landet har vi en fellesoppfatning av hvilke holdninger og verdier som bør formidles. Dagbladets Stopp Volden-kampanje har fått bare lovord. Og tv-stasjonene tilbyr gratis reklameplass til ideelle organisasjoner på annonsefrie dager i høytidene, uten at noen synes at det er problematisk.

Men norske kampanjer har vært synlige og har hatt en klar avsender. Verre er det når amerikansk offisiell narkomoral blir hemmelig spredt. Det burde vi ha rett til å få vite.

TV2s informasjonsdirektør, Rune Indrøy, er lettere sjokkert.

- Det er absolutt et tankekors at dette foregår. Hvilke gode formål blir puttet inn neste gang? Jeg mener at i utgangspunktet er det akseptabelt at nettopp et slikt budskap er puttet inn i en sånn serie, men da må seerne gjøres oppmerksom på det. Gjøres det skjult, fører man folk bak lyset. Da får jeg frysninger, sier TV2-sjefen.

Det får vi også når vi vet at «Chicago Hope» nettopp har gått på tirsdagskveldene. Stappfull av amerikansk propaganda. Har vi ikke rett til å få vite hva kommende serier er laget av?

- Vi vil stille spørsmål om dette ved seinere innkjøp av disse seriene. Dersom produsenten bekrefter at innholdet er sponset, kan vi for eksempel tenke oss å legge inn opplysninger om dette i programomtalene som sendes ut via pressetjenesten.

SAMME HVOR MYE dette høres ut som en god idé for norske nymoralister, så ville en slik ordning blitt forbudt i Norge. Det er påbudt å opplyse om sponsing og produktplassering på norske tv-kanaler.

Men når sponsingen har skjedd flere hundre mil unna, blir det verre.

- Vi har gitt opp Hollywood, kan du si, sier Ivar Andenæs. Han leder Statens medieforvaltning, som har prøvd å få reglene til å dekke alle programmer.

Men etter lange diskusjoner har forvaltningen, sammen med tv-stasjonene, funnet ut at det er umulig å få oversikt over sponsing og produktplassering i programmer laget i utlandet.

Derfor blir det ikke opplyst at «Derrick» er sponset av BMW. Heller ikke at den søte collegepikens heroinproblemer i «Beverly Hills 90210» er sponset av den amerikanske Kongressen. Det er i prinsippet forbudt, men ingen gjør noe med det.

- Personlig syns jeg det er en uting at kommersielle krefter styrer innholdet i et program. Derfor har vi vært særdeles strenge med antydninger til politiske budskap, sier medieovervåkeren.

- Så det er ikke en idé å fortelle at Clinton sponser moralen i «Chicago Hope»?

- Hehehe, nei, noe slikt pålegg vil ikke vi komme med.

Det hadde nok gjort underverker for ratingen.

Av Per Asbjørn Risnes jr.

Artikkelforfatteren er frilansskribent.