Moralisme i medisinform?

Antipsykotika er god hjelp for rusutløst psykose.

NØDVENDIG: «Antipsykotika brukes ikke på grunn av moralisme», skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
NØDVENDIG: «Antipsykotika brukes ikke på grunn av moralisme», skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Toril Borch Terkelsen advarer i sitt innlegg 20. august mot bruk av antipsykotika ved rusutløst psykose. En viktig debatt blir dessverre borte i unødvendig ideologisert ordbruk og en rekke omtrentligheter. Hun tegner et helt uriktig bilde av dagens psykiatriske behandling for denne gruppen.Jeg skal ikke ta tak hennes åpenbart urimelige påstander om at politiet bringer pasienter til psykiatriske avdelinger fordi de har «funnet på noe» for å få hjelp, en hjelp de ellers ikke ville fått. Eller at grunnen til at man ikke gir rusmisbrukere det de vil ha i en psykiatrisk avdeling, er at man ikke ønsker å bli oppfattet som et hotell. Dette blir en polemikk som kanskje gjør at man blir publisert i Dagbladet, men som jeg ikke kan ta seriøst.

Jeg vil ta tak i Terkelsens hovedpoeng: At rusmisbrukere som utvikler psykose nærmest straffes med å bruke antipsykotika, når de heller ønsker (og burde få) «benzo» eller opioider.Amfetaminmisbrukere bruker selv benzodiazepiner, cannabis, opioider og alkohol for å «lande» etter at de har brukt amfetamin over noen dager. Dette er antakelig en ganske fornuftig (om enn risikofylt) egenbehandling. Det har nok hindret mang en innleggelse på psykiatrisk avdeling. Om man ikke «lander» er sjansene for å utvikle psykose større. Men noen ganger går altså ikke dette. Fordi man er sårbar for psykose, har tatt for mye amfetamin eller har tatt for lite dempende midler, så utvikler man en psykose og kommer til psykiatrien.

De aller fleste som behandles for rusutløst psykose i psykiatrien får i dag benzodiazepiner som en del av behandlingen. Og det får de i tillegg til de benzodiazepiner de har inntatt før de kommer inn. Men ett sted må det av sikkerhetsmessige grunner gå en grense for hvor mye man gir, og hvor lenge man skal være psykotisk før man får hjelp av andre ting. Og da bør man bruke antipsykotika. Internasjonal oppsummert faglitteratur er klinkende klar: Antipsykotika er god hjelp for rusutløst psykose.I motsetning til det Terkelsen hevder, er det viktig å behandle med antipsykotika av minst to grunner til.

For det første virker amfetamin, og i enda større grad metamfetamin, nevrotoksisk. I tillegg til rusvirkningen drepes altså hjerneceller. Antipsykotika kan virke beskyttende mot dette.For det andre er det slik at mange som tilsynelatende har en rusutløst psykose egentlig har en primærpsykotisk forstyrrelse. Da er det av stor viktighet å komme til med behandling tidlig. For mange pasienter forblir ubehandlet for lenge fordi helsepersonell vegrer seg for å bruke antipsykotika. Kanskje det er på grunn av slike holdninger som de Terkelsen formidler.

Jeg kan selvsagt ikke utelukke at Terkelsen har gjort de observasjonene hun har gjort der hun har undersøkt saken. Men det er viktig å understreke at hennes ideologiserte og tendensiøse innlegg ikke representerer noen allmenn virkelighet i norsk psykiatri.Rusutløst psykose er en viktig utfordring for norsk psykiatri. Klinisk erfaring og forskning gjennom mange år viser at disse pasientene i økende grad blir møtt på en god måte i våre sykehus. Og antipsykotika brukes ikke på grunn av moralisme!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.