HEROIN: Heroinassistert behandling kan blant annet redusere kriminaliteten og overdosene som følger med heroinmisbruket i dag.  Foto: Espen Røst / Dagbladet
HEROIN: Heroinassistert behandling kan blant annet redusere kriminaliteten og overdosene som følger med heroinmisbruket i dag. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Debatt: Heroinassistert behandling

Moralisme står i veien for heroinassistert behandling

Heroinassistert behandling virker. Hvorfor er det overhode en politisk behandling hvilke medikamenter som skal tas i bruk i behandlingen?

Meninger

Helsepolitiske talsperson i KrF, Olaug Bollestad, mener det er «urovekkende at også stadig flere politiske partier vil innføre heroinutdeling.» Dette fordi det er «i strid med faglige anbefalinger.»

Andreas Wahl Blomkvist
Andreas Wahl Blomkvist Vis mer

Bollestad har i den forbindelse hentet en uttalelse fra Sverre Nesvåg, forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning Helse Vest (KORFOR), i Klassekampen. Nesvåg er skeptisk til å innføre heroinassistert behandling (HAB) i Norge, men anerkjenner at «overdoserisikoen synker betydelig» og man ser en positiv virkning for de som holder seg til programmet.


Bollestad driver politisk retorikk når hun presenterer de «faglige anbefalningene» på den unyanserte måten som hun gjør.

EUs omfattende rapport på emnet konkluderer på bakgrunn av seks kliniske studier på over 1500 pasienter at det er god evidens, både individuelt og kollektivt, for effektiviteten av HAB. Disse studiene er utført i Sveits, Nederland, Spania, Tyskland, Canada og England, og er randomiserte kliniske studier – gullstandarden for vurdering av nytteverdien av en behandling. Studiene viser samlet sett at andelen som faller ut av HAB er omtrent lik eller mindre enn de som får annen substitusjonsbehandling.

HAB sørger også for en lavere forekomst av kriminalitet og andre sosiale kostnader i denne gruppen. Samfunnsmessige besparelser var beregnet til 15 000 euro per person per år i Nederland. For Sveits og Tyskland var lignende tall 13 000 og 6000 euro. Justert for den høyere kostnaden av å administrere HAB skriver EU at behandlingen sparer samfunnet for ressurser.

Den uavhengige forskningsgruppen Cochrane Collaboration har også publisert en kunnskapsoppsummering på HAB. Anerkjent for sin kritiske vurdering og forsiktighet med å trekke konklusjoner, konkluderer de i favør av HAB.

For å sitere Aksel Braanen Sterri sin artikkel i Dagbladet, er det altså «ingen tvil om at HAB virker, at helsegevinsten forsvarer kostnadene og at tiltaket fører med seg betydelig innsparinger for samfunnet som helhet.»

Hvorfor er dette overhodet en politisk sak?

I kraft av en kulturell moralisme overfor heroin har politiske partier som KrF et insentiv for å hindre bruken av en virksom behandling.

Burde ikke heller leger og spesialister bruke alle tilgjengelige verktøy for å hjelpe mennesker med helseproblemer på best mulig måte? Hvis det finnes – og det gjør det absolutt – mennesker som ikke har adekvat virkning av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), så bør det være mulig å administrere den behandlingen vi nå har god dokumentasjon for.

Der kost-nytte analyser viser en klar fordel, er det å ta i bruk medikamentene helt ukontroversielt for andre pasienter. Hvorfor skal rusmisbrukere behandles annerledes?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook