FØR 22. JULI: «I stor grad er det nettopp negative virkninger av innvandring, som belastning på velferd, og trusler om økt kriminalitet og terror som dekkes. I liten grad ser vi historier som vektlegger positive sider av innvandring», skriver kronikkforfatterne. Dette endret seg noe etter terrorangrepene. Foto: NTB Scanpix
FØR 22. JULI: «I stor grad er det nettopp negative virkninger av innvandring, som belastning på velferd, og trusler om økt kriminalitet og terror som dekkes. I liten grad ser vi historier som vektlegger positive sider av innvandring», skriver kronikkforfatterne. Dette endret seg noe etter terrorangrepene. Foto: NTB ScanpixVis mer

Moralist versus rasist

Mediedekningen av innvandring er elite-dominert, men langt bredere enn kritikken mot den skulle tilsi.

Meninger

Innvandring er et svært polarisert tema i alle vestlige demokratier. Derfor preger sterke stemmer på begge sider vår oppfatning av hvordan innvandringsdebatten faktisk er. Våre funn viser at mediedekningen av innvandring er langt bredere enn kritikken mot den skulle tilsi, men også at det er en debatt dominert av etablerte kilder i maktposisjoner.

Debatten om hvordan mediene dekker innvandring er minst like intens som selve innvandringsdebatten. På den ene siden har deler av den politiske høyresiden og andre innvandringskritiske stemmer påstått at det finnes en såkalt politisk korrekt elite som legger lokk på innvandringsdebatten. De hevder at denne eliten har skapt en myte om at innvandringen er positiv for det norske samfunnet, og ifølge kritikerne blir alle som prøver å «ta den nødvendige debatten» brakt til stillhet eller stemplet som «uanstendige», «innvandringsfiendtlige» eller til og med «rasistiske». På den andre siden påpeker de som ønsker en mer liberal innvandringspolitikk at det bare er de negative konsekvensene av innvandring som blir overskrifter, mens vellykket integrering og minoriteters bidrag ikke dekkes. De som peker på positive sider ved innvandring mener seg latterliggjort og utdefinert som «PK» (politisk korrekt) av meningsmotstanderne på den andre siden.

Disse to standpunktene viser med tydelighet at oppfatningen om medienes dekning av innvandring er svært ulik. Er det noe i denne kritikken? Vi har undersøkt norsk innvandringsdekning i et helt år for å svare på hvem som sier hva om innvandring i norske medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Medienes valg av kilder og temaer viser hvem som får forme den offentlige debatten, og hvilke perspektiver det er verdt å lytte til. Vi analyserte derfor alle nyheter og meningsytringer om innvandring og integrering publisert i VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK Dagsrevyen og TV2 Nyhetene i hele 2011 (publisert i siste nummer av Tidsskrift for Samfunnsforskning). Vi kartla alle som er direkte sitert i en sak eller selv fremmet meningsinnlegg i disse mediene. Analysen peker på noen klare tendenser i dekningen av innvandring som belyser kritikken fra debattens to ytterposisjoner.

Innvandringsdebatten er elitedominert, slik også de fleste andre politikk- og samfunnsområder er det. To av tre kilder representerer ulike elitegrupper, i hovedsak makteliten (politikere, administrasjon og jus), kultureliten (forskere, eksperter og kultur/mediefolk) eller ulike interesseorganisasjoner. Makteliten uttaler seg hyppigst i nyhetsformatet og er hyppigere på TV enn andre kilder, mens kultureliten foretrekker meningsformatene og da først og fremst i papiravisene. Makteliten snakker først og fremst om innvandringspolitikken (forhold knyttet til ankomst og returer), og innvandring knyttet til terror og kriminalitet. Når vi ser nærmere på hvilke politikere som siteres er det først og fremst regjeringspartiene (som i vår undersøkelsesperiode, 2011, var de rødgrønne), og da særlig Arbeiderpartipolitikere. I vår undersøkelse er for eksempel Ap-politiker mer brukt som kilder enn både Frp og Høyre til sammen. Frp har siden slutten av 80-tallet hatt et klart sakseierskap til innvandring, og mange mener fortsatt de dominerer i medienes dekning. Våre data tyder imidlertid ikke på at Frp er spesielt overrepresentert som kilder, og det er derfor ikke riktig at Frp verken ties i hjel eller preger dekningen.

Ved første øyekast kan disse funnene synes å støtte kritikken om at en såkalt politisk korrekt elite dominerer innvandringsdebatten og at kritiske røster ikke slipper til i de etablerte massemediene. Her er det verdt å påpeke at opposisjonen ikke var spesielt sentral i forbindelse med de store asylsakene vinteren og våren 2011. Særlig i Maria Amelie-saken gikk den sentrale konfliktlinjen mellom Ap og SV, internt i regjeringen. 2011 ble et særlig vanskelig år for Frp. Partiet slet med sexskandaler og intern strid i tiden før terrorangrepene 22. Juli. Etter dette ble partiet presset inn i en forsvarsposisjon på grunn av Breiviks tidligere medlemskap i FpU. En nærmere analyse av uttalelsene fra Frp-politikere viser at partiet var på offensiven gjennom hele våren 2011 med en rekke kritiske utspill mot både daværende regjering og innvandrerbefolkningen. Etter terroren, derimot, hadde partiet nok med å ta offentlig avstand fra Breivik, pusse på retorikken og å holde orden i egne rekker, og det kom svært få kritiske utspill fra Frp i denne perioden. Det blir ikke færre Frp-uttalelser i mediene etter terrorangrepene, men de mister midlertidig initiativet i debatten.

Påstanden om en politisk korrekt innvandringsdekning kan imidlertid nyanseres ved å se på hvilke temaer som vektlegges. I stor grad er det nettopp negative virkninger av innvandring, som belastning på velferd, og trusler om økt kriminalitet og terror som dekkes. I liten grad ser vi historier som vektlegger positive sider av innvandring. Etter 22. juli forsvinner imidlertid dekningen av noen av de mer negative sidene i stor grad. Volumet i innvandringsdekningen blir også noe mindre høsten 2011, noe som kan indikere en økt forsiktighet fra både medier og kilder. Samtidig åpnes mediedebatten opp for radikale islamkritikere i denne perioden. Her ser vi at noen sterke stemmer, som tidligere ikke fantes i de etablerte massemediene, plutselig trekkes inn som kilder. Konsekvensen blir en økt synlighet av ytterliggående synspunkter som tidligere ikke var en del av innvandringsdekningen. Å si at disse synspunktene ble tatt inn i varmen er imidlertid feil. Disse kildene måtte først og fremst forklare sin tilknytning til Breivik og hans synspunkter knyttet til innvandring, heller enn å være på offensiven med kontroversielle synspunkter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook