DEBATT

Moralistisk medisinering

Det moralistiske skillet mellom ulike typer medisiner mot psykose må bort.

GIR GASS: «Å ta amfetamin når man samtidig går på antipsykotika, er som å gi full gass på en bil som har bremsene på», skriver kronikkforfatteren. Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix
GIR GASS: «Å ta amfetamin når man samtidig går på antipsykotika, er som å gi full gass på en bil som har bremsene på», skriver kronikkforfatteren. Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Livet i rusbruk handler om skam og ydmykelse, også i psykisk helsevern, selv om personalet egentlig ønsker å hjelpe.

Når rusbrukere med psykisk lidelse blir innlagt på akuttpsykiatriske avdelinger, kan de bli medisinert med medisiner de ikke vil ha og fratatt medisiner de føler at de er avhengige av.

De er ofte gjengangere, diagnostisert med en eller annen form for psykose. Fagfolkene prøver å skille mellom langvarige psykoselidelser som behandles med medisin mot psykose (antipsykotika) og kortvarige rusutløste psykoser. Dette skillet viser seg å være vanskelig.

Felles for pasientene er fysisk og psykisk smerte, noe jeg har observert gjennom forskningsarbeid i psykiatrisk avdeling. De er slitne, utkjørte, plaget av angst og mangel på søvn. Noen kryper nesten opp etter veggen og ønsker morfinpreparater eller «benzo», som er en forkortelse for en type beroligende, vanedannende medisin. De får det som regel ikke, i alle fall ikke i den dosen de trenger.

Dette blir oppfattet som «nei-medisin» i psykiatrien. «Ja-medisin» er antipsykotika. Dette handler ikke bare om medisinenes farmakologiske virkninger, men også om et moralistisk skille mellom det å være en «uvillig» narkoman og en samarbeidsvillig pasient.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer