DEBATT

Moralistisk om surrogati?

Vi kan ikke lukke øynene for at surrogati handler om at vi gjør menneskekroppen og barn til en vare.

INGEN MENNESKERETT: «Forbud mot surrogati handler ikke om moralisme, det handler om hva et samfunn er villig til å spørre kvinner om å gjøre», skriver Marthe Hammer, kvinnepolitisk leder i SV. Foto: Agnete Brun/Dagbladet
INGEN MENNESKERETT: «Forbud mot surrogati handler ikke om moralisme, det handler om hva et samfunn er villig til å spørre kvinner om å gjøre», skriver Marthe Hammer, kvinnepolitisk leder i SV. Foto: Agnete Brun/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kommersiell surrogati, når en kvinne bærer fram en annen kvinnes barn mot betaling, er utnyttelse av skjeve maktforhold og salg av kropp som ikke bør tillates i et sivilisert samfunn. I den globale kommersielle surrogatihandelen er de fleste surrogatiforeldre heteroseksuelle par med høy utdannelse. Surrogatmødrene på den andre siden er i de aller fleste tilfeller fattige kvinner, og for bare et lite fåtall av de fører betalingen til varig endring av deres økonomiske situasjon.

Bioteknologirådet vedtok sist uke en uttalelse om å opprettholde forbudet mot både kommersiell og altruistisk (uten betaling) surrogati i Norge. Det er bra, men Dagbladet mener dette er moralisme. Det å få barn er ingen menneskerett. Det å gå gjennom et svangerskap og fødsel er noe av det farligste friske norske kvinner i dag utsetter seg for. Selv uten at det er penger inkludert, så vil det føles som et press å bli spurt om å gjennomføre et svangerskap for en annen kvinne, kanskje spesielt for en som står deg nær. Jeg ønsker ikke at kvinner skal måtte forsvare at de sier nei til å bære fram en annen kvinnes barn. Dessuten er ikke skillet mellom kommersiell og altruistisk surrogati så tydelig som det kan se ut, kvinnen blir også i altruistisk surrogati kompensert, for eksempel gjennom tapt arbeidsinntekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer