Vis mer

Moralistisk om surrogati

Bioteknologirådet mener at ikke kvinner vet sitt eget beste.

Meninger

Et stort flertall i Bioteknologirådet mener surrogati fortsatt bør være forbudt. I tillegg bør nordmenn som forbigår loven ved å reise til utlandet straffes, selv om det foregår i lovlige og frivillige former.

Bioteknologirådet er et frittstående organ som skal gi råd til myndighetene og bidra til å løfte kvaliteten på den offentlige samtalen rundt bioetiske spørsmål.

Den utilstrekkelig begrunnede uttalelsen om surrogati er et eksempel i rekken som viser at Rådet har et stykke å gå før det fyller rollen på tilfredsstillende måte.

For selv om Bioteknologirådet oppgir at barnas beste og omtanken for surrogatmoren er motiverende for forslaget, er forslagene i strid med disse hensynene.

Forskningen er nemlig klar på at barn som blir født av surrogatmor ikke har en dårligere oppvekst enn andre barn. Det som setter barn i en vanskelig situasjon er derimot regelverk som det Bioteknologirådet legger opp til. De gir barn født av surrogatmor en usikker juridisk stilling i starten av livet.

Hensynet til kvinnene er ikke bedre begrunnet. Det følger i en lang og lite stolt tradisjon, hvor kvinner anses for å ikke vite «sitt eget beste og må beskyttes mot seg selv», slik mindretallet anmerket sist gang Rådet vurderte saken.

Framfor å forhindre kvinner fra å ta gale valg ved å frata dem valgmuligheten, skulle en tro at et gjennomtenkt og kvinnevennlig regelverk ville ivareta deres interesser på en bedre måte.

Det har et flertall i det såkalte Ungdommens bioteknologiråd, som har bestått av over 1000 ungdommer fra 17 fylker, forstått. De ønsker å legalisere surrogati.

Snarere enn å stramme inn regelverket her hjemme, bør norske myndigheter fjerne forbudet mot altruistisk surrogati og støtte opp om det viktige internasjonale arbeidet som gjøres for å samordne regelverk til beste for alle parter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook