Etter en voldshelg i hovedstaden er det god grunn til å være bekymret. Det var rapportert om minst 20 episoder natt til lørdag og enda noen kvelden og natta etterpå. Mønsteret skal ifølge rapportene være grupper som uprovosert går til angrep på enkeltpersoner, som utsettes for slag og spark - også mens de ligger nede. Denne formen for vold er totalt uakseptabel, og det er helt avgjørende at samfunnet klarer å slå tilbake mot og få bukt med det.

Onkelen til justisminister Jøran Kallmyr (Frp) var blant ofrene denne helga. Det er likevel for svakt når den øverste ansvarlige innenfor feltet reagerer med moralsk panikk i møte med et dypt og komplekst samfunnsproblem som dette. Kallmyr vil senke terskelen for å sperre ungdommene inne med tvang, slik at de «står opp om morran», og mener dette dreier seg om «ungdommer som har egentlig har fått alt dekket, de har fått gratis utdannelse, de får alt det de trenger i et moderne samfunn, likevel oppfører de seg på en slik måte».

Justisministerens viktigste oppgave er å sørge for at de tiltakene som er satt inn for å håndtere unge kriminelle, fungerer på best mulig måte. Fra 2014 fikk Norge to nye straffereaksjoner mot barn mellom 15 og 18 år - ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging. Dette ble innført fordi kravene i barnekonvensjonen er at fengsel mot de under 18 bare skal benyttes når alle andre alternativer er prøvd. Ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging er bygget på noen av de samme prinsippene som gjorde salto-samarbeidet mellom kommune og politi i Oslo vellykket: Samarbeid på tvers av etater, hvor NAV, kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten har blitt trukket inn ved behov. Ungdomsstraffen kan blant annet inneholde krav om skolegang, arbeid, arbeidssøking, behandling hos psykolog, oppfølging fra barnevern eller helsetjenesten og avhold fra rusmidler. Et team skal sørge for at det følges opp i hvert enkelt tilfelle.