Moralsk panikk

Det er nesten uforståelig at vissheten om at mange barn i barnehagene leker «doktorleker» fører til så sterke reaksjoner som vi opplever i media i disse dager. Som psykolog og forsker må jeg spørre hvorfor det blir panikkreaksjoner når vi får høre at barn fortsatt leker doktorleker, og det i barnehagene!

Nesten alle lekte doktorleker da jeg var liten. De som ikke var med, var de barna som allerede var utstøtt av fellesskapet fordi de sladret til mora om alt som skjedde. Mange av dem har det ikke så bra i dag.

Da foreldrene våre fikk tidsproblemer og måtte jobbe begge to, ble vi satt i barnehage. Da ble det ikke like lett å finne plass til rumpelekene våre. Nå ble vi overvåket, og kunne jo ikke lengre bestemme over barnekulturen som før. Det var mye som ble forandret da barnekulturen ble oppløst og det meste skulle skje i barnehagene. Noe var positivt og noe var negativt. Vi hadde ikke lengre de eldre barna som skulle lære oss om livets viderverdigheter. Ikke lærte vi å hoppe paradis, eller rim og regler, og mange av vitsene som jeg lærte av de eldre som igjen hadde lært det av de som var ennå eldre, ja, vitser som gikk helt tilbake til Asbjørnsen og Moe som hadde samlet dem inn på 1800-tallet, gikk tapt. Nå går pedagogene på kurs for å lære om barnekulturen. Rim og regler blir nå gjenstand for doktorgrader før de går i glemmeboken, og elle melle lærer de på barne-tv.

Heldigvis hadde ikke barnehagene oversikt over alle kroker og krinkler, så rumpelekene fikk fortsette mange steder. Mange voksne brydde seg ikke. Da jeg på 70- og 80-tallet holdt foredrag om barns seksualitet i barnehagene i Oslo, møtte jeg mange fornuftige, romslige og varme personer som arbeidet i barnehagene, og som husket doktorlekene de selv hadde lekt. I mange barnehager opplevde de at dersom de var negative til sexleker hos barna, kunne det ta helt av og bli rene «sexpsykosene». Det beste var å la ungene tumle med sitt. Da fungerte det best.

Da overgrepsproblematikken begynte å bli et tema på begynnelsen på 80-tallet, ble det mye viktig å ta fatt i. Selv jobbet jeg i barnepsykiatrien den gangen og så hvor vanskelig det var å få oppmerksomheten rettet mot seksuelle overgrep mot barn. Vi som jobbet klinisk med barn og seksuelle overgrep den gangen, hadde egentlig ikke problemer med å skille overgrep fra lek, men alle som var negative til barns seksualitet fikk nå vann på mølla og kalte all seksuell lek mellom barn for overgrep. Noen mente endog at dersom barn onanerte, så var det et tegn på at de hadde vært utsatt for overgrep. Jeg husker godt en enslig fortvilet mor som var livredd for å bli mistenkt for å ha forgrepet seg på sin datter som gikk i samme barnehage hun selv jobbet i, fordi datteren pleide å onanere i hvilestunden.

Doktorleker og rumpeleker har eksistert til alle tider, og fortsatte til tross for at barna ble plassert i lukkede barnehager. Da vi i 1999 i samarbeide med Statens Helsetilsyn og Bjerkealleen barnehage laget filmen «Barns seksualitet», satte vi fingeren på hvor viktig det var at voksne viste respekt for barnas seksuelle følelser og lot dem få være i fred med sin seksualitet. På den tiden hadde jeg lang erfaring som psykolog med seksuelle problemer både hos barn og voksne, og så sammenhenger mellom undertrykt seksualitet og til dels alvorlige seksuelle problemer i voksen alder. En gruppe som jobbet for å hindre seksuelle overgrep mot barn, utviklet «Trygg og sterk»-programmet, som baserte seg på de samme primsippene. De så viktigheten av å lære barn om kropp og seksualitet i barnehagene, for at de lettere skulle kunne beskytte seg mot overgrep ved å kunne fortelle om hva de ikke likte.

Vi er alle født med seksualitet, og på samme måte som alle følelser må sosialiseres i forhold til andre barn, må også seksualiteten sosialiseres i relasjon til andre barn. Voksne verken skal eller kan overta for andre barn.

Oppstyret denne ukenstartet med en artikkel i PBL-Nytt, bladet for de private barnehagene, hvor de snakket om at barn måtte få leke doktorleker hvis de ville og at de voksne skulle være aksepterende. Så kom Dagbladet med sin tabloide forside «Vil ha sex-lek i barnehagen». Da rykket FrP og KrF ut og sa de var sjokkerte og mente at barn ikke skulle onanere i barnehagene. Karin Ståhl Woldseth fra FrP gikk så langt som å kalle det kriminelt og at eventuelle doktorleker skulle foregå hjemme. Men hvem skal de leke doktorlek med da? Foreldrene?

Så å si alle barn i barnehagene onanerer på en eller annen måte. Selvsagt kan vi stoppe det. Det forsøkte vi i 1880-årene, med til dels katastrofale følger. Hvis vi skal stoppe all onani i barnehagene skaper vi problemer for en hel generasjon. Men de fleste av oss er heldigvis fornuftige. Det er ikke helt uventet at det er KrF og FrP som står for det moralske hysteriet basert på tabloide oppslag når det kommer til spørsmål om seksualitet. Det er vi vant med.