Moralske røyksignaler

Den største overraskelsen er at «Den siste revejakta» faktisk ikke er særlig morsom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Stonerfilm eller slackerkomedie, ofte bekymringsløse og uskyldige komedier som i korthet handler om å ruse seg mye og ofte, er begreper som blir brukt i forbindelse med «Den siste revejakta». Kompisfilm er et annet.

Det siste stemmer absolutt, det første er langt fra virkeligheten. Filmen som sparker i gang den norske kinohøsten har riktignok en del dophue-humor i starten, men ender som et klassisk krimdrama med tydelig uttalt moral.

Katt og kaniner

Filmen er basert på Ingvar Ambjørnsens roman fra 1983 og handler om overgangen fra de optimistiske og naive 70-åra, til de mørkeblå og kyniske 80-åra.

Den handler også om kameratene Carl og Robert (Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch), som lever av å selge hasj og lever for å røyke det.

De er glade amatører, naive småfisker som lett lar seg bruke i et kynisk spill iscenesatt av de store haiene.

Drømmen er et kollektiv på landet, et Nirvana komplett med katt, kaniner og et enormt drivhus fullt av grønne planter. Slik går det selvfølgelig ikke, historien tar en brutal og uventet vending når gutta finner kjæresten til Robert kald og stiv, med en sprøyte i armen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer