Moralske røyksignaler

Mye tjall, lite tjall-la-la.

Film: «Den siste revejakta» åpnet Haugesund-festivalen i år og ble anmeldt da. Her er et resymé av anmeldelsen:

Stonerfilm eller slackerkomedie, ofte bekymringsløse og uskyldige komedier som i korthet handler om å ruse seg mye og ofte, er begreper som blir brukt i forbindelse med «Den siste revejakta». Kompisfilm er et annet. Det siste stemmer absolutt, det første er langt fra virkeligheten. Filmen som sparker i gang den norske kinohøsten har riktignok en del dophue-humor i starten, men ender som et klassisk krimdrama med tydelig uttalt moral.

Rutinerte

«Den siste revejakta» har åpenbare kvaliteter, faktisk så mange at man langt på vei er villig til å se gjennom fingrene på feilskjærene. Det er ingen tvil om at regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen («Izzat», «Varg Veum: Bitre Blomster») er en dreven personinstruktør. Selv om det er plottet som raver høyest, får han sammen med de rutinerte filmskuespillerne Cleve Broch og Joner fram karakterenes utvikling, hvordan de etter hvert kommer ut av tåkehavet, men likevel bevarer et snev av idealisme. Den som virkelig overrasker på skuespillersiden er Kåre Conradi i skurkerollen.

«Den siste revejakta» er et ganske velgjort, tradisjonelt krimdrama. Budskapet er også av det tradisjonelle slaget: Forbrytelser lønner seg aldri, avkriminalisering av hasj vil demme opp for bruken av sterkere stoffer og den gylne middelvei er løsningen. Måtehold, altså.

Så vet vi det.

For hele anmeldelsen klikk deg inn på: http://www.dagbladet.no/kultur