Det første som slår en i møte med «Jul i Blodfjell» er hvor forseggjort estetikken er. Norske komiserier er ikke beryktet for sitt visuelle raffinement – snarere tvert i mot – men årets julekalender er blant TVNorges dyreste egenproduksjoner noensinne, og det synes. «Jul i Blodfjell» er også en serie som drypper referanser, og før det er gått mer enn et par minutter av første episode, har regissør Lars Kristian Flemmen og manusforfatterne Christopher Pahle og Martin Zimmer rukket å hentyde til både Agatha Christie, Nordic noir, «The Shining» og «Stranger Things» (som er en russisk dukke av referanser i seg selv).

Grøt og mandelPremisset for serien er en variant av Christies «Og dermed var det ingen», og er på mange måter det perfekte utgangspunktet for en påskekrim: Den rike og eksentriske patriarken Conrad Soot inviterer slektninger fra fjern og nær til julefeiring på det avsidesliggende Hotell Blodfjell, hvor mandelen i grøten er muligheten til å arve noen av hans hundretalls millioner. Innkvartert på det én gang staselige hotellet gjør den utvidede familien Soot sitt beste for å komme overens med hverandre, og for å sikre seg sin andel av arven, bestemmer de seg for å la være å varsle politiet når Conrads advokat blir funnet myrdet.