PRISBELØNT: Christophe Paou og Pierre de Ladonchamps i «Fremmed ved sjøen», som vant to gjeve priser ved årets Cannes-festival.
PRISBELØNT: Christophe Paou og Pierre de Ladonchamps i «Fremmed ved sjøen», som vant to gjeve priser ved årets Cannes-festival.Vis mer

Mord og begjær

«Fremmed ved sjøen» byr på eksplisitt sex og ikke fullt så tydelig motivert dødsdrift.

FILM: Det er sommer og ferietid i Frankrike. Sola skinner, vinden rasler i løvtrærne og på den steinete nudiststranda ligger homofile menn spredt omkring på håndklærne sine. Her finnes kropper i alle fasonger, fra slanke og veltrente til ølvommer som nesten skjuler understellet.

Vår mann heter Franck (Pierre de Ladonchamps) og han skiller seg til å begynne med ikke fra de andre. Han tar en svømmetur i den svale innsjøen, kikker seg rundt etter noen han liker på stranda, kler på seg shortsen og tar en tur opp i skogen for å se om han treffer noen der.

Mord
Vi får vite mer om Franck når han setter seg ved siden av Henri, en staut kar med mage som holder seg unna de andre og aldri er naken eller tar seg en svømmetur. Henri er skilt, skogsarbeider og ikke hundre prosent hetero, men han har mest lyst på noen å prate med. Også Franck er ute etter noe mer enn sex med fremmede og han faller for den mørke, farlige Michel (Christophe Paou). Og med «farlig» mener jeg at han myrder folk.

«Fremmed ved sjøen» er svært fransk, i den forstand at den er kompromissløs i sin repetitive fortellerstruktur og ikke prøver å underholde med filmmusikk og andre triks. I stedet er det en farefull fortelling om mord og tiltrekning som skal holde på interessen. Og når mordet finner sted, er det én enslig etterforsker som prøver å finne den skyldige. Han lusker omkring i skogen på samme vis som badegjestene og stiller lavmælte spørsmål om hvor Franck og Michel befant seg da mordet fant sted. Veldig fransk.

Elegant
Alain Guiraudie er en stilsikker regissør. Handlingen foregår over et par uker og vi ser Franck parkere sin Renault blant omtrent de samme bilene i skogholtet hver morgen. På stranda og i skogen gjentas denne konstellasjonen, gang på gang. Det er elegant gjennomført.

Jeg er mer usikker på framstillingen av rollefigurene. Vi kommer tett på Franck, men både han og Henri agerer overfor morderen Michel på en måte som behøver en grundigere motivering. Men døm selv, hvis du har fylt 18.